Kjetil Rasmussen, Georg Overelv og Liv Ingebjørg Johansen ved det nye informasjonsskiltet, som skal bidra til formidling om den kvenske kulturen og historien lokalt i Yykeänperä/Skibotn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Skibotn kvenforum er nå i gang med arbeidet i henhold til sitt nye mantra. Første tiltak var å få på plass et informasjonsskilt ved Karvosenkivi.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
På Luciadagen 13. desember, i drøye -18 grader, var medlemmer av Skibotn kvenforum – Yykeänperän tapahtumaseura samlet på elvebredden i Yykeänvankka/Skibotndalen, like ved Karvosenkivi/Karvossteinen, eller Koskenkivi/Fossesteinen som noen kaller det.
Forsamlingen hadde for øvrig lite med Sankta Lucia å gjøre, men var stelt i stand for å vie oppmerksomheten til en historisk hendelse tilknyttet stedet, og ikke minst den kvenske historia lokalt.
Gjennom foreningas nye mantra, «Kvensk kultur til bygdas beste», ønsker de å synliggjøre den kvenske kulturen og historien lokalt, og første steg i så måte var et informasjonsskilt om nevnte hendelse, der flere kvener var involvert, og som har gitt det kvenske navnet Karvosenkivi til den markante steinen ute i elva.
Kuldegradene til tross, i samarbeid med Storfjord språksenter kunne foreninga tilby de frammøtte varme fra bålet, bålkaffe, reinskinn, sitteunderlag og noe søtt til kaffen, mens leder i foreninga, Liv Johansen, fortalte om hendelsen og Karvosenkivi-navnet.
Liv Ingebjørg Johansen stod for avdukingen og fortalte historien bak navnet Karvosenkivi til de frammøtte. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Redningsaksjonen
Som seg hør og bør har elva alltid vært en viktig ressurs for befolkningen i området, blant annet knyttet til hogst, slåtte, jakt og fiske, høsting av naturens goder og rekreasjon.
Den konkrete hendelsen det her er snakk om, skal ha funnet sted en gang på begynnelsen av 1900-tallet:
Det var Erkki Karvonen og hans eldste sønn, Isak, som skal ha ført tømmerflåter fra Lulli, nedover i retning fjorden, da de satte seg fast bak steinen. Elven var flomstor, så de kom seg ingen veier, og mobiltelefonen var som kjent ikke oppfunnet. Her gjalt det bare å vente på hjelp.
– Beskjeden skulle først nå ned til sentrum, og så måtte hjelpen områ seg. Og det var heller ikke gitt til hvem som helst å ro i en flomstor elv, det er noe helt annet enn å ro på sjøen. Så det tok naturligvis litt tid, sa Johansen, da hun fortalte historien.
Les også: «Vi setter ut skiltene når flommen er over»
Ifølge informanter skal faren og sønnen ha sittet fast i to døgn, før hjelpen omsider kom.
Det skal ha vært Henrik Petersen, også kalt «Suomen Heikki», og en mann ved navn Pellari som kom de to havaristene til unnsetning. De fraktet en båt opp en skogsvei langs elven, og kom ned på siden av flåten. Redningsaksjonen gikk bra, og far og sønn ble reddet.
Den markante steinen midt i elva er Karvosenkivi/Karvossteinen. Det er her Erkki (Erik) Karvonen og sønnen skal ha sittet fast, på flomstor elv, i forbindelse med fløting. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Prøveprosjekt
Kjetil Rasmussen fra Yykeänperä/Skibotn var en av de som var til stede da informasjonskiltet ble avduket. Han sitter ikke selv i styret, men er et aktivt medlem, ifølge ham selv.
– Vi har hatt en del møter i foreninga denne høsten, der vi har diskutert hvordan vi kan gjøre den kvenske kulturen synlig i Skibotn, og dette er ett av de konkrete tiltakene. Dette er første forsøk, så vi kan godt kalle det et prøveprosjekt. Det er bygdas historie og kultur vi har lyst å ta vare på, sier Rasmussen.
– Jeg synes informasjonstavla ble bra, og jeg håper vi kan få til noe lignende på flere steder, sier han.
Det er Edmund Johansen som har stått for materialet og snekkerarbeidet bak informasjonstavla, dette som en gave til kvenforeninga. I bakgrunnen ligger elva og Karvosenkivi. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det er flere kvenske historier som kan fortelles?
– Det finnes veldig mange historier i området, det er nesten utømmelig. Vi må bare finne de riktige kildene, for det vi presenterer må jo være korrekt, sier Rasmussen.
Han synes det er flott at Storfjord språksenter har bistått foreninga, både med kvensk oversettelse og det praktiske rundt arrangementet:
– Det er veldig flott. Vi kan ikke så mye, men når vi får hjelp, så klarer vi det, sier Rasmussen.
Gjenklang på forhånd
Den forholdsvis ferske lederen i Skibotn kvenforum, Liv Ingebjørg Johansen, bekrefter at dette er det første konkrete tiltaket i foreninga siden det nye styret kom på plass tidligere i høst.
Les også: Hun overtar roret etter Ørnebakk
– Denne historien har jeg hørt så langt tilbake som jeg kan huske, og er noe jeg synes vi skal ta vare på, sier hun.
– Noen av deltakerne her var litt usikre på hvor Karvosenkivi lå, og hadde spurt noen, som igjen hadde spurt andre, så det er tydelig at ikke alle kjente til historien, sier Johansen.
– Så dette har på en måte skapt gjenklang allerede før arrangementet fant sted?
– Det har tydligevis det.
Informasjonsskiltet har både kvensk og norsk tekst. Storfjord språksenter har stått for oversettelse av den kvenske delen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det at Liv kjente til historien er kanskje ikke så rart, da både den ene havaristen, Erkki Karvonen, og den ene redningsmannen, «Suomen Heikki», tilfeldigvis var hennes oldefedre:
– Erik Karvonen var far til min bestemor Lydia, og ble min oldefar. «Suomen Heikki» var bestefar til min mor, så også han var min oldefar.
I likhet med forannevnte Kjetil Rasmussen, håper foreningslederen at de skal få til flere lignende tiltak:
– Jeg håper det. Vi har mange ideer, men det skal jo gjøres, og vi er ikke så mange aktive i foreninga. Men, det er viktig at vi tar vare på det vi fortsatt kan ta vare på, sier Johansen.
Les også:
