– Det er damene som fører an

Vakker og stolt og i kvendrakt: Da Wilfred Hildonen skulle illustrere konkurransen Årets kven for arrangøren Ruijan Kaiku og NKF, var det nærliggende å tegne ei dame.

 

Så langt har to kvinner og null menn blitt Årets kven. Det er ingen tilfeldighet, skal vi tro lederen for Norske kveners forbund.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den høythengende kvenske prisen «Årets kven» kåres for tredje gang nå i 2024. Prisen går til en person, eller også en organisasjon, som virkelig har utmerket seg i arbeidet for det kvenske i året som har gått. Altså noen som gjorde en sterk innsats i fjoråret 2023, kan det presiseres.

Utdelingen skjer i år for tredje gang. Førstårs vinner var språksenter-medarbeider Katriina Pedersen fra Kvænangen, i fjor vant forfatter og DJ Kjersti Feldt Anfinnsen fra Oslo. Spenningen er stor foran årets kåring, og som lista nederst i saken viser, har folk vært gode til å sende inn forslag på gode kandidater.

– Vi ser at det så langt er to damer og ingen menn som har fått prisen?

Herrer i dress?

– Ja. Og det skal vi bare merke oss, i kvensamfunnet er det damene som fører an. De viser fram ansiktet sitt offentlig og gjør det lille ekstra. Det er en påminnelse til oss guttene om å rette ryggen og vise mot, sier Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund og medlem i juryen for Årets kven. Som kvensk kjendis blir Johansen typisk nominert, men som jurymedlem er han naturligvis uaktuell og ute av betraktningen.

At kvenske kvinner går foran her til lands, er for øvrig et synspunkt som stadfestes fra ulikt hold. Blant annet av spanske David Córdoba Bou, da han besøkte oss for et drøyt år siden. «Å se andre enn herrer i dress på talerstolen er ingen minoritets-selvfølge», sa journalisten. Les saken her:

– Godt å se så mange kvinner i føringen

Gir mangfold

Et spørsmål er om kvensaken har tilstrekkelig med sterke navn til å holde en slik pris gående over tid. Johansen sier seg ubekymret.

– Det har vært en utrolig oppblomstring de senere årene, både for antall medlemmer i kvenforbundet og synligheten i det offentlige rom. Vi dominerer på ingen måte mediebildet, men kontrasten til det som var før er helt enorm. Stadig flere dukker opp for å bli kjent med sin egen identitet og kultur. Alle bidrar på sine områder, være seg kunst, kultur, politikk. Det gir oss det mangfoldet som kvensaken trenger, sier lederen.

– Uten å nevne navn, det er mange sterke kandidater på lista?

– Ja, og alle som foreslås i denne konkurransen fortjener en pris. Det er folk som står på, som gjør det lille ekstra og som er viktige for kvensaken. De fortjener en utmerkelse alle sammen, sier Johansen.

Men det er som kjent trangt om plassen på øverste trinn på pallen og kun en kan vinne.

En utfordring

– Hvert år har engasjementet vært meget stort. Bevisstheten rundt prisen har økt, og folk er flinke til å foreslå kandidater. Men prisen går til kun en, og det er vanskelig å velge. Det blir en utfordring, men vi skal nok finne en verdig kandidat også i år, sier jurymedlemmet.

Les også: Disse nominerte trekker snittalderen ned

Den 16. februar er det strek for nominering. Har du forslag, så send det gjerne til redaksjonen@ruijan-kaiku.no og/eller til post@kvener.no. Fint om du merker eposten med «Årets kven 2023.» Prisvinner kåres på Kvenfolket dag den 16. mars i år. Her er lista så langt over nominerte:

Ragnhild Margretha Taranger Krüger
Jan Daleng
Frank Jørstad
Kurt Johnsen
Laila Lanes
Trygg Jakola
Kai Petter Johansen
M. Seppola Simonsen
Kristine Jonas
Henrik Madsen
Sunniva Marie Teppola Haugene
Tove Raappana Reibo
Kvääniteatteri
Vilde Christoffersen Walsø
Sofie Kampen