Storfjord-forfatter Bente Pedersen holdt dagens tale på Kvenfolkets dag i hjemkommunen. Hun har klare tanker rundt revitaliseringen av det kvenske. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
De eldre snakket ned sitt eget språk, så hun kranglet seg til fransk fremfor finsk. Nå heier Bente Pedersen på de unge som velger kvensk.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– For meg er det viktig å vise at det kvenske er levende og at det kvenske er viktig, men at identitet og etnisitet er så mye. Og vi er litt av alt.
Det sier Storfjord-forfatteren Bente Pedersen til Ruijan Kaiku, like etter å ha holdt dagens tale til en lydhør forsamling under Kvenfolkets dag-markeringa i Storfjord den 16. mars.
– Jeg tør påstå at alle i Nord-Troms og Finnmark har litt av både det kvenske og samiske, og hva som enn måtte være der bak i dna-et vårt. Vi kan velge hva vi vil være. Samtidig opplever jeg at frontene mellom de etniske gruppene av og til blir litt hard, noe jeg stadig synes er synd.
– Jo eldre jeg blir, desto mer føler jeg at vi ligner hverandre, til forveksling. Hva vi definerer oss som avhenger mye av hvor vi er vokst opp, for identitet er like mye kultur som etnisitet og dna, sier Pedersen.
Ser holdningsendring
Pedersen gleder seg over holdningsendringen i dagens samfunn, ved at stadig flere unge mennesker kaster seg over den kvenske revitaliseringsbølgen og ønsker å lære seg språket.
– De ser nytten i det. Det er ikke lengre som da vi var ung, og våre foreldre og besteforeldre sa: «Ka du no ska’ me’ den gammelfinsken?»
Hun trekker fram en episode fra eget liv, nærmere bestemt fra 1977:
– Jeg gikk på skole i Nordreisa og satt en hel dag utenfor kontoret til rådgiveren for å krangle meg til å få ta fransk, som alle vennene mine hadde, istedenfor finsk som jeg var kommet inn på, forteller hun.
Til slutt fikk hun byttet til fransk, så den kampen «vant» på sett og vis både hun og foreldrene.
Det var forfatteren Bente Pedersen, Raijas mor, som i sin tid ga liv til uttrykket «nordkalottcocktail», et uttrykk mange senere har tatt til sitt bryst. – Vi er litt av alt, sier hun. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hør på ungdommen
– I slutten av talen din sa du at det var viktig at man ikke bare tenkte på gamle sleder og slike ting når det gjelder det kvenske. Kan du utdype litt?
– Det er så lett å tro at det kvenske bare er det gamle og bare noe vi finner i slektstreet. Og historiene om de som kom fra den vanvittige nøden og fattigdommen. Men det kvenske, hvis det skal leve videre, må springe ut fra ungdommen og det de ser er nyttig for dem i framtiden.
– Hvis det kvenske skal inn i framtiden, så må vi høre på dem.
– Synes du ikke at eldre folk er flink nok til det?
– Nei, svare hun bestemt.
Positivt overrasket
– Har du gjort deg noen tanker om arrangementet og oppmøtet her i Skibotn?
– Jeg kom hit og trodde det skulle være tjue stykker, men det er det ikke og det er kjempeartig å se at det er så mange her, sier hun.
– Så må jeg si at naboen min, Olga-Lise, har en vilt fantastisk stemme og det er utrolig artig å se hva hun og Toni Mattila har fått til. Det er dette som er å revitalisere det kvenske, avrunder Pedersen.
Les også:
