Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, mener kvenske kulturminner i aller høyeste grad er prioritert. Foto: Stortinget.
Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, prioriterer også kvenske kulturminner.
Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no
– Det er i høyeste grad slik at kvenske kulturminner er prioritert, forsikrer klima- og miljøminister, Ola Elvestuen.
Ministeren fastholder at både han og Riksantikvaren ser på kvenske kulturminner som et prioritert område – både når det gjelder kartlegging og bedre vern.
– Vi har en enda sterkere satsing på kvenske kulturminner i dag enn bare for få år siden, sier han, og understreker viktigheten av at jobben med å kartlegge kvenske kulturminner også må gjennomføres med konkrete tiltak. Han fastholder at han ikke er mindre opptatt av kvenske kulturminner i dag enn i 2015, da han tok til ordet for vern av kvenske kulturminner ovenfor daværende minister Sundtoft.
Kulturminneloven
Ifølge kulturminneloven er kulturminner «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng».
Kulturminner – før og etter 1537
Det skilles mellom arkeologiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Arkeologiske kulturminner omfatter kulturminner eldre enn reformasjonen – år 1537 (fra steinalderen og frem til middelalderen). Disse er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det betyr at de er fredet uten at myndighetene gjør særskilte vedtak for hvert enkelt kulturminne. I tillegg er kulturminner under vann eldre enn 100 år automatisk fredet.
Alle kulturminner som er yngre enn 1537, omtales som «nyere tids kulturminner» eller «etterreformatoriske kulturminner».
Stående byggverk fra perioden 1537–1649, kan erklæres automatisk fredet. Bygninger, anlegg og miljøer, yngre enn 1649, kan i følge kulturminneloven fredes eller defineres som bevaringsverdige etter plan- og bygningsloven gjennom enkeltvedtak. Samiske kulturminner faller også inn under kulturmineloven og kulturminner som er eldre enn 100 år (1917) er automatisk fredet.
Reformasjon
Reformasjonen er navn på religiøse og kulturelle omveltninger som fant sted i store deler av Europa på 1500-tallet og førte til delingen av vestlig kristendom i den katolske, den lutherske og den reformerte kirke. Reformasjonen i Norge var Norges brudd med den romersk-katolske kirke (1536–1537).
Reformasjonen markerer vanligvis slutten på middelalderen i Norge.
I 1905 ble Lov om Fortidsminder vedtatt og i 1912 ble Riksantikvaren opprettet. Loven fra 1905 ble utvidet i 1920 slik at enkelte bygninger fra etter reformasjonen også ble fredet som kulturminner og i 1927 kom en lov som gjorde det ulovlig å føre gjenstander og bygninger eldre enn 100 år ut av landet. Alle disse loven ble i 1951 samlet i en og 9. juni 1978 ble denne erstattet av en ny lov om kulturminner. Loven ble revidert i 2001. Dagens lov om kulturminner omfatter både faste kulturminner som bygninger, gravhauger og hustufter, løse kulturminner, skipsfunn og arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger og anlegg.
Viktig å kartlegge
Elvestuen ser også at 1537 til en viss grad kan være irrelevant når det kommer til kvenske kulturminner i Norge.
– Kvenske kulturminner må gjennomgås og få en selvstendig prosess for vern, vi trenger å kartlegge omfanget av de kulturminnene vi snakker om og vi trenger å vite mer, sier Elvestuen.
Selv om det er ulike regelverk mener Elvestuen det ligger en samlet satsing bak, både for det kvenske, samiske og de norske kulturminnene.
Kvensk eller samisk?
Alf E. Hansen, kultur -og kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) mener det er meningsløst å hevde at kvenske kulturminner inngår i det ordinære fredningsarbeidet, all den tid at store mengder med kvenske kulturminner i Riksantikvarens database Askeladden, står registrerte som samiske, noe han mener også kan dokumenteres.
Elvestuen anbefaler at NKF-RK tar kontakt med Riksantikvaren slik at det kan gjøres en vurdering av disse.
– Dette må klargjøres og komme fram i lyset, sier han.
Han håper ikke at faglig uenighet skal overskygge arbeidet med å sikre kvenske kulturminner og kulturhistorie.
– Det vil måtte være en større utredning som ligger bak, selv om det er uenighet om dette er det likevel en satsing, sier Elvestuen.
– Det er en kontinuerlig faglig vurdering for å beskrive historien så korrekt som mulig, avslutter han.
