Frank Jørstad er sjef for Kvääniteatteri. (Foto: Arne Hauge)

 

Kventeateret beskrives som en bitteliten institusjon med en kjempestor ambisjon. Nemlig å utsette oss for kvensk. Ofte.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Teateret er en slags lastebil av kunstarter, fra skuespillere og tekstskribenter, til musikere og håndverkere. Putter man ei krone i teater, får man ti kroner ut. Derfor er det utrolig lurt å bruke penger på teater, sier Frank Jørstad, sjef for Kventeateret, Kvääniteatteri.

Jørstad minner om hvor avgjørende viktig Beaivvás var for det samiske språket og samfunnet. De samiske artistene som vi kjenner til har på ett eller annet vis hatt tilknytning til Beaivvás, sier han.

Snakke eller gjøre?

– Vi må utvikle også Kventeateret og få det opp på linje med Beaivvás og Hålogaland teater. Men vi kan ikke gjøre det alene, det må gjøres i samarbeid, sier teatersjefen, som blant annet foreslår opprettelsen av bachelor i teater ved UiT.

Jørstad minner om at heller ikke kunsten blir målt på hva man sier, men på hva man gjør. Kunsten er viktig fordi den via sine forslag til hva virkeligheten kan bestå i, bidrar til å forme virkeligheten. Men den virker bare i møte med publikum, minner han om.

Teatersjef Frank Jørstad og forfatter Kjersti Feldt Anfinnsen på et arrangement i regi av UiT på kvenfolkets dag 16. mars i år. (Foto: Arne Hauge)

– Derfor er jeg opptatt av at vi må gjøre noe. Vi er en bitteliten institusjon, med en kjempestor ambisjon. Vi skal gjøre en usynlig kultur synlig igjen, og det er førstelinjearbeid å finne det kvenske. Sånn sett er vi i år null, og kan bestemme oss for hvordan vi fyller teateret med innhold og mening, sier han, og sier han liker nettopp denne spennende spagaten mellom tradisjon og innovasjon.

Så folk forstår

– Teater bør ikke drive med hermetisering, det må være ferskt. Kventeateret skal skape noe nytt, være ulydige, vi skal undre oss og finne på ting, sier han.

Når det gjelder valg av språk på scenen, er Jørstad klar på at publikum må skjønne hva som sies.

– En gang kan Kventeateret kanskje ha en forestilling bare på kvensk, men  i dag må vi snakke så folk forstår. Gjerne en kombinasjon hvor vi har både kvensk og norsk.

– Vi må utsette folk for kvensk, ofte. Da knytter man seg også til språket, oppsummerer han.