I Porsanger kommune fortsetter arbeidet for det kvenske, lover Aina Borch. Fredag 23. klippet hun sin første snor som ordfører, nemlig da kommunens kvenske språksenter åpnet. (Foto: Arne Hauge)

 

På ett år har 3 nye kvenske språksentre sett dagens lys.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Fredag 23. august klippet ordfører Aina Borch snora for det ferskeste medlemmet i familien av kvenske språksentre; Porsanger kvenske språksenter/Porsangin kvääni kielisentteri.

– Det er på sin plass å takke Terje Aronsen og alle de andre som har stått på for det kvenske språket og den kvenske kulturen, sa Borch.
– Det kvenske har fått et løft, men vi er på ingen måte ferdige med arbeidet. Det er nå fortsettelsen starter, sa Borch, hun viste til at det nye kvenske språksenteret er en fortsettelse av et viktige arbeid utført av dem som gikk foran.

Synlig og kjent

Fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker viste i sin tale til at statens «målrettete innsats for styrking av det kvenske språk,» har som mål at kvensk blant annet skal være kjent i det norske samfunnet og synlig i det offentlige rom.

– Og den kvenske kulturarven gjenspeiles i dagens samfunn takket være den enkelte kulturbærer, de som identifiserer seg som kvener og norskfinske i dag. Historiefortellerne, kvenforeningene, museer og kommuner som står på for å utvikle og bevare sitt mangfold, sa Vik Aspaker.

Gravid lenge

– Vi har fått noe vi har ønsket oss lenge, sa Hilja Huru, leder for Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto. Forbundet har lenge betraktet språksentre som viktige for å skape lokale språkarenaer i områder hvor kvensk språk snakkes. Språksentre er også viktige for å støtte opplæringen i kvensk i barnehagen og skolen, minnet Huru om.
Det var i 2009 at Porsanger kommune, i lag med Kvensk institutt, fikk i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (dagens Kommunal- og moderniseringsdepartement), å forprosjektere kvensk språksenter i Porsanger. Det samme hendte i Vadsø, hvor kommunen valgte å forprosjektere i samarbeid med Ruija kvenmuseum. Begge steder ble forprosjekteringen ferdig i 2010, slik at det gikk mange år før sentrene endelig åpnet.

Ei ny tid

– Et svangerskap på ni år er lang tid, men det har gitt oss et veldig etterlengtet barn. Nå har vi fire språksentre, og håper selvfølgelig at flere skal komme, sa Hilde Skanke, daglig leder ved Kvensk institutt i Børselv.
– Dette har vi ventet lenge på, og med kvensk språksenter i Porsanger på plass, starter ei ny tid for oss. Vi håper på et godt samarbeid med språksenteret, sa Egil Borch, leder av Pyssijokilaiset, kvenene i Børselv.
Godt samarbeid kunne fagleder Anneli Laukkarinen på sparket love, og stortingsrepresentant Hadia Tajik sa seg i sin tale svært imponert over språkreir og annen innsats, som lokalt er lagt ned for å løfte kvensk språk og kultur.

Overgrep og forsoning

– Porsanger er den aller første offisielle tre-språklige kommunen her i landet, og åpningen av det nye kvenske språksentrene er en klar linje i arbeidet som har blitt gjort i kommunen over lang tid. Man trenger denne typen institusjoner for å ta vare på språket, sa Tajik, som også har merket seg at Sannhetskommisjonen er i gang.
– Mange historier vil bli fortalt, ikke minst om mennesker som har blitt fratatt sitt språk, sin kultur og sin identitet. Det er bra at forsoningsprosessene nå er i gang, men en viktig del av forsoning er å erkjenne at det nettopp er overgrep som har blitt begått, når folk har blitt fratatt så viktige deler av sin identitet, sa stortingsrepresentanten. Også i den sammenhengen er senteret i Porsanger en viktig etablering, sa hun.