– Vi må sørge for å få med det tre-kulturelle blikket i museumsarbeidet også her i Balsfjord. Det sier Lill-Karin Elvestad, som i høst begynte å jobbe ved Midt-Troms Museum. (Foto: Arne Hauge)
Som nyansatt ved Midt-Troms Museum er Lill-Karin Elvestad ekstra viktig for Balsfjords kvenske oppvåkning.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var i oktober i år at lokalhistoriker Lill-Karin Elvestad startet i jobben som rådgiver ved Midt-Troms Museum. Museet er et regionmuseum for Midt-Troms, og dekker foruten Balsfjord også kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Senja og Dyrøy. Administrasjonen holder til i Bardufoss, men museet har avdelinger. Så også i Balsfjord, nemlig Fjordmuseet hvor Elvestad skal ha kontorsted. Her vil hun jobbe med Balsfjords kulturhistorie, og løfte frem de lokale, historiske trekkene.
– Det er nok å dykke ned i. Vi skal blant annet jobbe med ei permanent utstilling om ishavshistorien knyttet til Balsfjord, og da mener jeg det er viktig at teamet har med seg den vinklingen som til nå har mangler her i Balsfjord, men som er naturlig i Nord-Troms. At vi har blikket rettet mot tre-stammers møte, sier Elvestad.
Tidlige kvener
Med far fra Balsfjord i Troms, og morsslekt fra Magerøya i Finnmark, har Lill-Karin kvenske aner på begge sider. Ellers i hennes hjemkommune må man nokså langt tilbake i tid for å kunne peke på sine kvenske aner. Årsaken, mener Elvestad, var at de som kom hit, og som i definisjonen var «kun» kvener, kom tidlig. Senere, opp mot slutten av 1800-tallet og i en periode hvor det kvenske innrykket til Balsfjord var mer sparsom enn nordover i Troms og Finnmark, var kulturene allerede ferdigblandet. Og godt fornorsket.
Les også: Ber hjemkommunen se verdien i det kvenske og det samiske
– Jeg har tenkt at det kanskje bidro til at det her i Balsfjord ikke har vært vanlig å kalle seg kven. Fordi man må så langt tilbake for å finne kvenske røtter. Til tipp eller tipp-tipp oldeforeldre, sier Lill-Karin, som på farsiden stammer fra Bomstad-kvenene.
Standhaftig dissens
Bomstad ligger mellom Nordkjosbotn og kommunesenteret Storsteinnes, og var stedet hvor de bosatte seg, mange av de tidligste kvenske innvandrerne til kommunen. Det var et frittenkende folk. Religion er som kjent viktig for kvenene, og rundt midten av 1800-tallet var det stor diskusjon i Balsfjord om religiøsitet og statskirka. En av menighetene ville ikke ha noe med statskirka å gjøre, og på fremste benk i så måte satt kvenene fra Bomstad.
– De kalte seg dissentere, og var ikke tilknyttet læstadianismen. For øvrig utvandret svært mange av dem til Amerika, hvor de dannet og bygde opp et eget samfunn, sier Lill-Karin, som igjen stadfester at det også i Balsfjord fins kvenske forhold av stor verdi.
Landets første?
Lokalhistorikeren er klar på at Balsfjord trenger mer fredet materiell kulturarv. De har kun én fredet bygning, nemlig fjøset til Henrik Larsen. Larsen hadde ett sett samiske besteforeldre, og ett sett kvenske. De var fra Markenes, den kjente markedsplassen mellom Storsteinnes og Tennes, og i et av Universitetet i Tromsøs gamle Ottar-hefter, spør man seg om Larsen var landets første innvalgte kven. I riksdagsforsamlingen. Den som foregikk på Eidsvoll, en smule sørover.
– I likhet med det fleste andre nordfra rakk han aldri å komme fram til Eidsvoll før forsamlingen var over. For øvrig identifiserte han seg neppe som verken det ene eller det andre. Dagens behov for å definere folk som kven, same eller nordmann, var ikke-eksisterende blant folk flest før i tiden. Kun i folketellingene var dette et poeng, sier Elvestad, som bekrefter å glede seg til prosjekter med tre-kulturell vinkling i regi av sitt museum.
