SYDDE KVENDRAKTEN SELV: Badderværingen Miriam S. Paulsen og 4 andre damer sydde hver sin staselige drakt. – Vi brukte omtrent ett år, sier den nevenyttige kvinnen. Foto: Arne Hauge.
Langfjorddagans kvenske kulturkveld ble en festforestilling av de sjeldne. En aften der mange ønsket de hadde gjort som Miriam fra Badderen, og sydd sin egen kvendrakt.
Arne Hauge
arne.hauge@altaposten.no
– Tar du i mot bestilling på kvendrakt?
Det hørte vi flere spørre da Miriam S. Paulsen (21) fra Badderen viste fram kvendrakten sin for en fullsatt sal på samfunnshuset i Langfjordbotn. Miriam fikk mikrofonen fra konferansier Egil Sundelin, og ga et nysgjerrig publikum kloke fakta om drakten.
– Jeg vil også gjerne bestille kvendrakten. Naturligvis i herreutgaven, hørte vi en kar si til Miriam i en pause.
– Vi var fem damer som sydde hver sin kvendrakt i lag, sier Miriam til Altaposten. Damene brukte rundt et år på de staselige draktene, og gikk ofte på kvist.
– Det var veldig mye håndsøm, og nokså vag bruksanvisning. Vi måtte prøve og feile, men ble fornøyd til slutt, sier den kvenske kvinnen om drakten sin, en drakt som ble med hjem på et utall bildebrikker da kvelden var over.
Daniel Wikslund, Øystein Fredriksen og Inger Birkelund framførte forestillinga «Fred og kjærlighet – Rauhaa ja Rakkhautta».
Fikk klump i halsen
Den kraftfulle trioen bestående av Daniel Wikslund, Øystein Fredriksen og Inger Birkelund gjorde aftenen uforglemmelig. Forestillingen het Fred og kjærlighet – Rauhaa ja Rakkhautta – og var en musikkfortelling om dem som kom til havlandet de kalte Ruija, Norge. Og «dem», ja det var blant andre forfedrene til Inger Birkelund fra Ramfjorden og Nordreisa, som delte sin historie med publikum. Sammen med Wikslund og Fredriksen fikk publikum sanger og fortellinger egnet til å lokke fram de følelsene som betyr noe her i livet.
– Jeg fikk klump i halsen av noe Inger fortalte, sa ei fra publikum til Altaposten.
– Fikk minner fra min egen oppvekst. Hvordan vi ble terget for å snakke morsmålet, sa hun.
Livsglede og melankoli
Men det var mest fest. Det er nemlig som vi lenge har mistenkt; gøy å være kven. Fra gamlelandet har kvenfolket med seg en jordfarget fargepalett som i adskillig grad beriker livet, og det var denne paletten trioen satte toner og ord til. Gjorde begripelig også for ikke-kvener. Folkeviser, salmer, kjærlighetsviser, ja til og med tango. Framført på et malmfullt hjertespråk vi håper flere kvener snart hiver seg rundt og lærer.
Men artistene forholdt seg også til realitetene og framførte mye på norsk og svensk. Likevel hørte man stadig saunaen stime og bjørkekvistene daske. En snodig blanding av blomstrende livsglede og tungtenkt melankoli. En vakker og mektig musikalsk fortelling som for en stakket stund rykket publikumsrøttene opp fra skrinn norsk jord og plantet dem dypt i de finske skoger. Forestillinga er produsert av Kultnett AS.
Det er lite mer å drøfte. Vi gleder oss allerede. Langfjorddagan 2019 må ha på plass en kvensk kulturkveld.
STORT BEDRE BLIR DET IKKE: Her er det like før Kultnett drar i gang showet. Publikum hadde ei makeløst fin stund i vente.
Artikkelen har også vært publisert i Altaposten.
