Det gjelder å smi mens jernet er varmt

Smedarbeid stiller krav til kunnskap om alt fra metallurgi til verneutstyr. Essa i Børselv blir nokså lik denne, bare fortrinnsvis stående inne. (Foto: Arne Hauge)

 

Fylkeskommunen åpnet lommeboka da Jan Daleng la fram planer om ei ekte kvensk smie.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kunnskapen om å forvandle emner av jern til kniver og ljåer, dørbeslag og låser, revesaker og børser – sto sterkt i Porsanger og ble holdt hevd til etter andre verdenskrig. Da ble det utpreget kvenske tradisjonshåndverket konkurrert ut av industrielt tilvirket verktøy og andre kjøpe-jernredskaper. Nå skal det tapte igjen fram i lyset.

Gårdsesse

– Kvenen i Porsanger var kjent for sine kunnskaper om jernbearbeiding. Gjennom prosjektet ønsker vi å dokumentere og synliggjøre det gamle smedyrket. Vi bygger ei egen smie ved Kvensk institutt i Børselv, den får gårdsesse med blåsebelg, ambolt, skrustikke, smitenger, slagverktøy og annen utrustning etter datidens teknologi.

Det sier Jan Daleng, som i vinter fikk 60 000 kroner i tilskudd fra fylkeskommunen til sitt prosjekt «Smi mens jernet er varmt.» Fra smia kan de informere og demonstrere og kjøre kurs, og samtidig understøtte det kvenske språket og smedens fagtermer. Samt den kvenske kulturen og levemåten som sådan.

Resteplank

Byggingen er i gang, og fra neste sommer skal smia etter planen være klar til bruk. Inspirasjon til utforming har Daleng særlig hentet fra et bilde av Samuli Paulaharju, det viser «Laahtan Monnan paja.» Paja er kvensk for smie, pajamies er smed. Det enkle bygget lages av restmaterialer av lafteplank og uhøvlete bord, målet er som alltid en tidsreise til datidens enkle bygg.

– Så å si alt av bygninger og materiell ble brent og ødelagt av tyskerne under krigen. Gjenskaping er derfor den eneste måten å synliggjøre den kvenske materielle kulturen for ettertiden, sier Daleng, også kjent for sitt styrearbeid i Norske kveners forbund samt Kvensk institutt.

Foruten innsamling av kvenske ord og uttrykk knyttet til bearbeiding av jern og stål, går en annen og snedig del av planen ut på å gjøre smia tilgjengelig for kompetente folk – så folk kan lage sine egne smijernsdetaljer.

Fra Kengis

Men smedarbeid er til dels farlig arbeid, og stiller krav til vern og sikkerhet både for smed og tilskuere. Det er kort sagt mange detaljer for Daleng og co, som med på lag i driften ser for seg aktører som Kvensk institutt, Porsanger museum og den lokale kvenforeningen.

– Mange av kvenene som kom til Finnmark hadde sine kunnskaper fra arbeid på Kengis jernverk i Pajala ved Tårneelven. Målet er å gjenskape deres arbeid ved de mange essene, på steder som blant andre Børselv og Lakselv, oppsummerer Daleng.