– Det kvenske miljøet higer etter visuelle kulturmarkører

Åsnes kunstneriske praksis tar for alvor form. Her avbildet med «I Never Learnt my Mother Tongue.» Hele 25 meter plantefarget ullstoff gikk med til dette kunstverket. (Foto: Jillian Suyono)

 

For første gang er kvensk kunst vist hos Tromsø Kunstforening. Kvinnen bak kunsten heter Åsne Kummeneje Mellem.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg stilte ut to kunstverk i forbindelse med min mastereksamen i kunst ved Kunstakademiet i Tromsø.

Det sier Åsne Kummeneje Mellem, også kjent som leder for Kvääninuoret – Kvenungdommen. Masterutstillingen sto framme til søndag 30. mai i år, og går nå inn i historien som den første kvenske kunsten vist ved Tromsø Kunstforening.

Åsne har tidligere jobbet med fotografiet. Hun reiste blant annet rundt og snakket og fotograferte folk som identifiserte seg med den kvenske kulturen. Dette ga opphav til fotoprosjektet «Kven er Kven?»

– Til min masteroppgave tok jeg utgangspunkt i flere av disse samtalene, og ble særlig inspirert av fortellinger om tradisjonelt håndverk. I den skriftlige delen av masteroppgaven har jeg blant annet drøftet hva som gjør noe til kvensk samtidskunst. Er det nok at en kvensk kunstner produserer noe, eller må kunsten ha klare kvenske referanser som farger eller flagg? Jeg kom blant annet fram til at det kvenske miljøet higer etter visuelle kulturmarkører, sier kunstneren, som sier hun synes det er svært spennende å bruke kunstfeltet til å utforske hvordan det kvenske kan se ut.

Steinlav og teger

– Kan man for eksempel bruke plantefarging og tegerbinding til å vise det kvenske, selv om det ikke bare var kvenene som brukte dette tradisjonelt, spør kunstneren seg, som valgte nettopp plantefarging og tegerbinding  som metode for verkene til sin masterutstilling. Begge verkene utforsker kvensk håndverk – Käsityo. Som «I Never Learnt my Mother Tongue» et kunstverk bestående av 25 meter plantefarget ullstoff.

– Til det verket samlet jeg steinlav gjennom hele året, og ble blant annet stående i snøstorm i Ullsfjord i en uke for å farge det, sier Åsne, som forteller at steinlav er et anvendelig fargemateriale, mye brukt før i tiden. Det andre verket heter «Ruto», det kan oversettes med småskog eller tett småskog, og består av kvister surret sammen med teger.

– Her jobbet jeg med krattskog fra tidligere beitemark. En metafor på kulturlandskap som gror igjen, sier Åsne, som spurte seg hvordan man kan anvende krattskogen på en ny og interessant måte.

Miljøet venter

Saken er at det finnes ingen kvensk kunstskole. Unge kunstnere som Åsne Kummeneje Mellem må prøve seg fram. Inspirasjonen henter Åsne i utforskingen av ulike kvenske elementer. Hun sier at elementene dukker opp dersom man leter.

– Behovet for å vise frem det kvenske også i samtidskunsten – kombinert med fortellinger om tradisjonelle teknikker og metoder som jeg plukker med meg i samtaler med andre i det kvenske miljøet – skaper et grunnlag for å utforske det tradisjonelle i en moderne kontekst.

Åsne kan også fortelle at det framover vil skje mye på feltet. Det kvenske miljøet har ventet på flere kvenske kunstnere som jobber visuelt, interessant nok virker det som om det norske kunstmiljøet som sådan venter. Her er det altså plass til flere, konkluderer hun.

– Prosjektene står i kø, og det mest spennende må være at vi jobber med å opprette et kvensk kunstnerforbund. Det får premiere i Vadsø i august, sier Kummeneje Mellem.