Ruijan Kaiku har spurt Katriina Pedersen om hennes forhåpninger for Sannhetskommisjonen. Kuva Heidi Nilima Monsen
Katriina Pedersener glad for at hun har fått mulighet til å bli kjent med det kvenske språket i oppveksten.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Katriina Pedersen fra Vestre Jakobselv forteller at hun alltid har følt seg ganske trygg i den kvenske identiteten og kulturen.
– Jeg har vært heldig å fått lov til å lære språket i oppveksten hjemme, og er utrolig takknemlig for det. For meg har det vært en stor rikdom og få skape et eget verdensbilde gjennom det kvenske språket. Dermed har jeg nok ikke kjent på det stresset som mange unge har med å være redd for å miste språket, forteller hun.
Pedersen forstår samtidig den redselen som mange eldre har om at den kvenske kulturen kan forsvinne dersom språket forsvinner.
– I språket ligger det en hel verden av kunnskap som er litt annerledes enn det norske, sier hun.
– Men så er de jo slik at kulturer endrer seg jo, og jeg opplever ikke den kvenske kulturen som stillestående, men at det er noe som er i endring. Den norskspråklige kvenske kulturen er også en stor og viktig del av den totale delen av verden som kalles kvensk, legger hun til.
Opplever interesse blant unge
Katriina har hatt stort engasjement for det kvenske språket i flere år, og var blant annet med på å starte den kvenske ungdomsorganisasjonen Kveeninuoret i sin tid. I dag jobber hun på språksenteret i Kvænangen, blant annet med å lære barn om språket og kulturen.
– Min opplevelse er at de unge er interessert i det kvenske. Barn er jo åpne for å bli kjent med nye ting, og de knytter det lett til ting de er kjent med fra før. Jeg opplever også at de kvenske barna, og spesielt de som er i familier som har en interesse for det kvenske, som reflekterte rundt sin kvenske tilhørighet. Derfor har jeg en positiv forhåpning for framtiden for det kvenske, sier hun.
Følelsen av at kvensk ikke er «godt nok»
Selv om Katriina ikke er vokst opp i den «hardeste» fornorskingsprosesstiden, har også hun kjent på følelsen av at hennes eget språk ikke har vært godt nok.
– Av en eller annen grunn har følelsen av at man ikke har et godt nok språk satt spor i meg. Følelsen av at kvensk er et dårligere språk enn andre språk. Jeg vet jo at den tanken er helt feil, men likevel så har dette på en måte blitt adoptert av meg. Og det er ikke en god følelse å bære på, sier hun.
Ønsker likeverdighet
Katriina Pedersen sier at hun har vurdert å dele sin historie og opplevelse med Sannhetskommisjonen.
– Jeg kommer sikkert til å sende inn mine tanker og opplevelser, og jeg tror det er utrolig viktig at alle gjør det uansett om man er ung eller gammel. Sannhetskommisjonen skal jo ikke bare se på det som skjedde for mange tiårsiden, men det er viktig at de for høre hvordan unge opplever situasjonen nå også, i og med at de skal foreslå videre tiltak for hvordan man skal jobbe videre med det kvenske. Derfor er det viktig at alle som ønsker å bidra, bidrar, sier hun.
– Hva håper du kan bli resultat av Sannhetskommisjonens arbeid?
– Jeg tror forsoningsaspektet er veldig viktig. At man føler seg sett, hørt og likeverdige, sier hun.
