Karianne Johansen er den første kvinnelige styrelederen i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI).
Foto: Lill Vivian Hansen.
ALIs første kvinnelige styreleder mener det er viktig at det er riktig informasjon kommer frem, historien skal være rett.
Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no
På elvetinget i februar ble Karianne Johansen valgt inn som den første kvinnelige styrelederen i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI). Dermed kan vi trygt si at Johansen også skriver sin historie i ALI.
– Det var ikke et mål å bli første dame, men jeg har interessert meg for elva siden jeg var liten, forteller Johansen, som nå har tatt opp arven etter sin bestefar, Lyon Holten, som var formann da hun var liten.
– Men jeg skjønte ikke den gang hvor viktig elva skulle bli for meg, sier hun.
Johansen har tidligere jobbet som styrer i barnehage i 16 år. En jobb som tok masse tid og ga henne følelsen av å alltid måtte «være på». For å få bedre tid til det hun brenner aller mest for, sa hun opp denne jobben.
– Jeg måtte ta et valg, og da ble det elva, smiler hun.
– Nå bruker jeg masse tid på vervet som styreleder. Man skal være trygg i den stillinga man er i. Selv om jeg har vært her i mange år, er dette en annen rolle og jeg vil være godt forberedt, sier hun.
Lang prosess
I etterkant av valget er det mange som har ønsket henne lykke til med ledervervet i organisasjonen som historisk sett har vært meget mannsdominert. Nå er det Kariannes tur, og hun er både stolt og ydmyk for den tilliten og respekten hun har fått.
– Jeg har fått bare positive kommentarer, smiler hun, men påpeker at hun har gode folk rundt seg i styret.
– Vi er sju i styret som alle har forskjellig kompetanse. Derfor er det viktig at vi bruker hverandre, mener hun.
– På første elvetinget jeg deltok på, satt jeg på bakerste benk, men etterhvert som jeg ble kjent med folk har jeg «rykket fremover». Det har vært en prosess fra jeg var 18–19 år. Nå har det kommet inn en del yngre krefter, men det er fortsatt veldig artig å høre historiene fra de eldste, forteller hun.
– Så må vi få historiene og lærdommen ut til de neste generasjonene, mener hun.
300 år med historie
I 2025 fyller Interessentskapet 300 år og for Karianne, betyr det blant annet at hun må sette seg inn i ALIs historie.
– Jeg har jo lest mye av dette før, men det er først nå jeg legger merke til hvor mye kvenene har hatt å si for Altas historie og fisket i Altaelva, sier den ferske styrelederen.
Kvenene var i overtall når selskapet ble dannet. Det kvenske har vært viktig, men vi hører lite og det snakkes lite om kvenene.
– Nå har jeg mulighet til å lære masse, og jeg må ha tid til å gå igjennom det.
– Det var kvenene som satte navn på elva. Dem har lest elva og gitt plassene navn etter hvordan elva oppfører seg, forteller Johansen, som også er en habil laksefisker.
Hun ser hun hvorfor fiskeplassene har fått akkurat det navnet det fått.
– Jeg har ikke vist hva «Parila» betyr, nå vet jeg at det var her dem drev med lysningsfiske. Dem tente ild oppe på berget for å trekke til seg fisken, forklarer hun.
Det kvenske navnet på Elvebakken er Joensuu som betyr elvemunningen og Jokoikki som skal bety toppen. Men det var torsken som først og fremst trakk kvenene til hit. Kvenene foretrakk plasser hvor de kunne drive sine tradisjonelle næringer. I den nesten folketomme Altadalen fant kvenene det de søkte, upløyd mark, skog og en rik lakseelv, siterer Johansen fra boka «I storlaksens rike».
– Men det var ingen som ville bo i Tverrelvdalen, der mente dem at kornet ville fryse, forteller hun.
– Har du denne slektsbakgrunnen?
– Det kan godt være, besteforeldrene mine prata finsk, men jeg må nok grave litt bakover for å være sikker, forteller hun.
Rett historie
Kvenene kom til Finnmark og Nord-Troms fordi det var nød og sult i hjemlandet – mange døde og mange la på vandring til Norge. De som kom til Alta fra Tornedalen i 1697 oppga hungersnød som årsak til at de hadde forlatt hjemplassen. Disse omtales som «svenske lappar fra Tornä» og var opptakten til den store innvandringa til Nord-Troms og Vest-Finnmark.
Både fisketradisjoner og fiskeredskaper fulgte med denne innvandringa.
– Jeg synes det er viktig at det er riktig informasjon kommer frem, historien skal være rett, påpeker hun, og legger til at ALIs historie er kjempeinteressant.
– Det har vært en god blanding av folk her langs elva, forteller hun.
I boka «I storlaksens rike» som ble utgitt i 2001 er det mye kunnskap å hente, samtidig har Johnsen vært i snakk med og intervjuet dem som har vært stakere i elva.
– Under bygdetinget i Alten 1725 ble «almuen» enige om at adkomsten til Altaelva skulle reguleres. Fisket skulle foregå i fellesskap og fangsten skulle deles. Det hadde nemlig vært noe «irring» mellom Altaelvas fiskere og stengselsstedene ute i elva.
– Det var 34 fiskere som fikk i oppdrag å fiske og av disse var det 14 kvener. Dem hadde en dominerende posisjon i elvefisket. Dem hadde dessuten bedre utstyr og båter, forklarer Johansen.
Åpen organisasjon
Johansen ønsker at ALI skal være en åpen organisasjon i årene fremover og synes det er viktig å få ut informasjon til interessentene og synliggjøre det arbeidet som blir gjort.
Den første tiden etter valget har hun også jobbet en del med strategiarbeid. Målsettingen er å øke laksebestanden i Altaelva og Johnsen har tatt interessentene med på laget.
– Det er like mange teorier som fiskere, og vi må innhente den kompetansen som finnes ute blant interessentene – vi må være «vi», fastslår hun.
– Det har kommet en god del tilbakemeldinger og gode ideer fra interessentene som vi trenger å samle. Vi ønsker å vite hva de kan og hva vi kan bruke det til, forklarer hun.
– Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste. Det er ikke sikkert jeg klarer å gjøre noe akkurat nå, men vi må tenke langsiktig, avslutter hun.
Fiske før St. Hans i 2018
Innbyggere i Alta, Kautokeino og Loppa kommune har mulighet til å fiske i Altaelva fra 1.–23. juni. Det er ubegrenset antall fiskekort for hele elva i perioden fra 1. til 13. juni. Dette gjelder for både lokale og utenbys fiskere.
For fisket i Altaelva i perioden fram til St. Hans er prisen NOK 100,– for hele perioden for innbyggere i Alta, Kautokeino og Loppa kommune. For andre som er bosatt i Norge, er prisen NOK 200,– per døgn, mens for personer bosatt utenfor Norge, er prisen NOK 400,– per døgn.
Fiskekortene er personlig, som betyr at alle som fisker må ha et eget fiskekort, «medfisker» kan ikke påføres fiskekortet.
Fiskekort betales fra det året man fyller 18. Før dette er det fritt fiske, så lenge man følger fiskereglene som er satt for elva.
Ungdom mellom 14 og 18 må allikevel ha et fiskekort med id. nr. for å kunne rapportere inn fangsten!
lakselever.noKarianne Johansen ser fram til årets lakse-fiskesesong.
Les også:
