NKF mener man må ta hensyn til språkets situasjon ved utarbeidelse av eksamen og vurdering, og det at elevene ikke møter språket i samfunnet, i media og på internett. (Foto: Anastasia Gepp, Pixabay)
NKF mener skriftlig eksamen alene ikke er hensiktsmessig for å måle læring i kvenskfaget.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
I et høringsnotat til Utdanningsdirektoratet i forbindelse med eksamensordningen påpeker Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliittto, at det er positivt at man ser på nye ordninger for eksamen, men at skriftlig eksamen alene ikke er hensiktsmessig for å måle læring i kvenskfaget.
– Grunnen til dette er at det muntlige er minst like viktig som den skriftlige siden av faget. Særlig i prosessen mot og ønsket om tospråklighet hos flere som er overordnet mål med arbeidet i skolen – også ut over læreplanene – for å redde kvensk språk. Samtidig går muntlige og skriftlige kunnskaper hånd i hånd. At begge nå vektes gjennom forslag til skriftlig-muntlig eksamen er noe vi stiller oss bak, begrunner leder Hilja Huru i sitt innspill til direktoratet.
Utdanningsdirektoratet har foreslått å kun ha skriftlig eksamen i kvensk for elever i avgangselever i videregående (Vg3). Ikke muntlig.
Muntlig språk
NKF mener at skriftlig-muntlig eksamen også må utprøves og innføres for alle, og at alle elever som har valgt kvensk må være med i utprøvingen av skriftlig-muntlig, og at eksisterende eksamensform dermed ikke videreføres for disse elevene i perioden utprøvingen pågår. Grunnen til dette er utfordringene vi har i dag og fordelene muntlig eksamen gir, forklarer NKF-RK.
– Muntlig-skriftlig eksamen gir elevene muligheter til å vise kompetanse i flere språkferdigheter som muntlig produksjon, spontan samhandling, skriving, lesing og lytting, argumenterer kvenforbundet.
Læremateriell-mangel
De påpeker også utfordringene kvenskfaget har innen læremateriell.
– Kvensk språk har tre skriftvarieteter, henholdsvis knyttet til Porsanger-, Elvedals- og Varangerdialektene. Kvenske barn og unge kan velge mellom disse i opplæringen i skolen. Imidlertid er det total mangel på læremidler i kvensk språk for ungdomsskolen og det finnes ikke ordbøker eller skolegrammatikker for ungdomsskolen. Det finnes heller ikke andre ordbøker eller grammatikker for de tre varietetene som ikke er utviklet for ungdomsskolen, men som likevel kan brukes i opplæringen. Det samme gjelder videregående skole, skriver NKF i sitt høringsinnspill.
Språkets sårbare situasjon
De legger også til at det i dag ikke finnes retteprogram, og det er helt vanlig at elever får bruke dette på andre skriftlige eksamener.
– Dette er en stor ulempe for de kvenske elevene, mener Huru.
Videre skriver NKF-RK at en også må ta hensyn til språkets situasjon ved utarbeidelse av eksamen og vurdering, og det at elevene ikke møter språket i samfunnet, media og internett.
Til slutt konkluderer Norske kveners forbund at de ikke er enig i Utdanningsdirektoratets forslag om å videreføre dagens eksamensordninger i kvensk eller finsk som andrespråk inntil utfallet av utprøvingen foreligger.
