«Det partiene derimot sier mye om, er urfolksspråk og språkene til historiske minoriteter»

Få norske politiske partier prioriterer språkpolitikk. Spesielt ille er det for norsk bokmål og nynorsk, heter det fra forfatteren av boka På parti med språket. (Foto: Peter Mydske, Stortinget )

 

Er våre politiske parti på parti med språket?

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Forfatter Ottar Grepstad svarer ikke udelt ja på det spørsmålet; hvor vidt partiene også er på parti med språket. I forbindelse med ei nylig lansert bok har Grepstad lest seg gjennom 300 partiprogrammer – han sier det får holde for denne gangen – og trukket en trasig konklusjon. I alle fall på vegne av majoritetsspråket norsk, så vel bokmål som nynorsk.

– De programmene partiene går til valg på i høst, viser at få prioriterer språkpolitikk, og det de mener minst om, er vilkårene for norsk språk – bokmål og nynorsk, sier Grepstad, som nå altså er ute med sin «På parti med språket?» om språkpolitikk i partiprogrammene siden 1906.

I ei pressemelding mandag denne uken klargjorde språkviteren at han også har tatt for seg moderne partiprogrammer, og totalt identifisert 30 ulike språkpolitiske emner for kommende fireårsperiode, altså fra 2021 til 2025.

– Noen få har tatt stilling til mer enn 20 språkspørsmål, meds andre dekker færre enn ti, sier forfatteren, som unnlater å ta stilling til hvilket parti som har det beste språkpolitiske programmet. Det er opp til andre å avgjøre, sier han, og etterlyser politiker-kritikk fra språkforkjemper-hold.

– Det undrer meg at språkorganisasjonene ikke er strengere med partiene, sier han, og viser til at det for drøyt ti år siden var bred enighet i Stortinget om målene for norsk språkpolitikk. Norsk, både nynorsk og bokmål, skulle sikres som det overordnete fellesspråket for alle i Norge. Norsk skulle være det samfunnsbærende språket i landet, og norsk skulle være et mest mulig fullverdig eller komplett språk. Nå, melder Grepstad, nevner knapt andre enn Arbeiderpartiet litt av dette, og  sier at de fleste partiene står uten politikk for å nå Stortingets uttrykte mål.

– Det partiene derimot sier mye om, er urfolksspråk og språkene til historiske minoriteter. Det er bra, men det er dristig å bry seg så lite om vilkårene for de to språkene som flest bruker, sier Grepstad.

Dette er den tredje boka på kort tid fra «Grepstad skriveri.» Høsten 2020 ga den produktive forfatteren ut Språkfakta 2020, og i vinter kom Krønikene. Det meste av hans nye bok er redigerte utdrag fra partiprogram, der Grepstad altså har prøvd å få med alt partiene har programfestet om språk opp gjennom tidene. I et innledende essay analyserer han også hovedtrekk og endringer.