Den tidligere nordlysforskningen som fant sted her oppe, fører Halde i Alta kommune i Finnmark inn på listen over Norges viktigste fjell. I Alta står Halde sterkt også som lokalt turmål, men de kvenske ekspertene tilrår likevel ikke at fjellet bør hete Halti på kvensk. (Foto: Vidar Kristensen/Altaposten)
Derfor tilrår Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste at det berømte nordlysfjellet Halde ikke skal hete Halti på kvensk, men Sokkeritoppi.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Først en bakgrunn for saken: «Noen av toppene i Alta 10-toppers har ikke godkjente navn,» meldte Alta kommune den 2. juli i år. Selv om de bare skal brukes i ei lokal topptur-liste, må navnene likevel være offentlig godkjent før kommunen kan bruke dem. I praksis godkjent av Kartverket. Og mens Halde og Háldi er vedtatt/godkjent skrivemåte på norsk og samisk, dukket ikke Halti opp som skrivemåte på kvensk. Det kom som en overraskelse på Ruijan Kaiku, hvorpå vi skrev denne saken:
Ville du sagt Sokkeritoppi om Halde?
«Sokkeritoppi – Ikke i sentralt stedsnavnregister. Navnesak må opprettes,» kan vi lese i en tabell på kommunens hjemmeside, tabellen er laget av Aud-Kirsti Pedersen, Kartverkets navneansvarlig for Norge-Norge.
Det var i desember 2018 at Sokkeritoppi kom inn som kvensk tilråding, via et brev fra Språkrådet til Alta kommune, skrevet av seksjonssjef Daniel Ims og daværende rådgiver Katriina Pedersen. Og fordi brevet opplyser å være skrevet for navnekonsulent Irene Andreassen, sendte Ruijan Kaiku en henvendelse til henne, hvor vi blant annet spurte hvorfor kvenene så lett gir slipp på et så lokalt viktig navn som Halde.
Har kun Sokkeritoppi
Andreassen lovet oss et utfyllende svar fra Språkrådets kvenske stedsnavntjeneste, men kunne allerede da si at utgangspunktet for å foreslå kvenske stedsnavn er at et navn er dokumentert, muntlig og/eller skriftlig. Hun skrev at bare navnet Sokkeritoppi er registrert av Eira Söderholm:
«Eira Söderholm samla kvenske stedsnavn da hun bodde her i Alta (1979-83). Hun har ikke registrert andre navn enn Sokkeritoppi – og rundt 1980 var det langt flere kvensktalende enn i dag,» skrev Andreassen.
Når det gjelder Språkrådet, så fikk vi som lovet en utfyllende redegjørelse fra rådgiver Pål Kristian Eriksen. Han minner om den kvenske stedsnavnstjenestens mandat, som er å tilrå de navnene som den kvenske lokalbefolkninga tradisjonelt har brukt om det gitte stedet. Eriksen sier:
«I navnesaker der tradisjonelle stedsnavn foreligger, kan vi altså aldri finne på noe nytt stedsnavn og promotere det som noe eget ønske. Vi kan heller ikke erstatte de tradisjonelle navnene med navn som er blitt konstruert av lokale kvener i nyere tid. Det tradisjonelle navnet skal alltid ha forrang. Dette gjelder ikke bare kvenske stedsnavn, men stedsnavn i Norge generelt, uavhengig av språk,» skriver rådgiveren, og minner om at vern av tradisjonelle stedsnavn er nedfelt i lov om stedsnavn.
Spiller ingen rolle
For å finne de tradisjonelle navnene, forklarer Eriksen, så går de til det datamaterialet som har blitt samlet inn av navneforskere i de kvensktalende distriktene. Dette er forskere som har snakket med eldre kvensktalende personer med god kjennskap til lokale navn.
«Når det gjelder fjellet Halde, hadde vi altså data i våre arkiver på at Sokkeritoppi har vært tradisjonelt brukt av de kvensktalende i Alta. Her spiller det ingen rolle at Sokkeritoppi er basert på norske ord, eller at det finnes Sukkertopp-fjell mange andre steder – slike faktorer fører ikke til noen diskvalifisering,» melder Eriksen. Han sier det er langt fra uvanlig at tradisjonelle kvenske stedsnavn er basert på norske eller samiske navn, som er blitt tilpassa det kvenske språket. Det kvenske navnet på Tromsø, Tromssa, er et klart eksempel på dette, sier han, og antyder hva også vi har erfart; det fins rikelig med Sukkertopper både i inn- og utland:
Et alternativt navn?
«I tillegg kan det nevnes at det tilsvarende finske navnet Sokeritoppa finnes som navn på høyder i terrenget ei rekke steder i Finland,» skriver Eriksen.
Og mens det altså fins rikelig av sukkertopper i inn- og utland, fins det få «skytsåndfjell,» idet ordet halttii er kvensk for skytsånd eller naturånd. Ruijan Kaiku skrev da også dette i vår henvendelse til stedsnavntjenesten, hvor vi samtidig minnet om hvor viktig Halde er som fjell i altaværingenes bevissthet. Til dette åpner rådgiveren for det han kaller alternative navn:
«Dette betyr derimot ikke at vi ikke vil være åpne for alternative navn, hvis det viser seg at fjellet har hatt andre tradisjonelle kvenske navn enn bare Sokkeritoppi. Navnesaka er jo nå på høring i lokalbefolkninga, og et formål med slike høringer er nettopp at lokalbefolkninga skal kunne komme med innspill hvis de kjenner til andre navn for samme sted.»
