Det umistelig kvenske

Svanhild Wilhelmsen fra Børselv med et utvalg kvinneluer. Den erketypisk kvenske kalles riukkulakki og står øverst til venstre. Den øverst i midten er også riukkulakki, sydd av sambygdingen Else Olsen. Øverst til høyre ser vi kvendraktluen etter modell av riukkulakki, og nederst ser vi gamle og velbrukte varianter av samme. Lua til høyre nede sto forresten lenge feilmerket som sjøsamisk på Porsanger museum. (Foto: Arne Hauge) 

 

Mange års hardt arbeid lønte seg for Svanhild Wilhelmsen. Og for resten av hennes folkeslag, som nå har fått enda en gjenstand inn på lista over det definitivt kvenske.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Under et fagseminar i starten av desember i år, snakket Svanhild Wilhelmsen fra Børselv om kvensk husflid og identitet. Hun har mastergrad i sosialantropolog, har pratet med mange kvenske informanter i sin forskning, og er også prosjektmedarbeider med kuratorfunksjon for utstillingen om husflid nord i landet.

Les også: – Vi er stolte av våre formødre

Saueull er kjent over hele verden, og ble i Finnmarks mangfoldige husflidstradisjon brukt til veving, strikking, søm og toving. Store mengder av ullproduktene som kvenene laget, ble solgt. Inkludert skallebånd. Spørsmålet som Wilhelmsen lot seminar-folket tygge på, er hvor vidt slike «utsolgte» produkter stadig er kvenske.

Lenge skulle de nemlig ikke være det, og ble feilmerket over en lav sko. Eller bør vi si støvel? For selv om kvenfolket historisk har ry for sin renslighet, dro Wilhelmsen fram noe velbrukt fra fjøset da hun synliggjorde kvenenes status versus den norske og samiske. Støvelen og to penere småsko tok oppstilling på gulvet foran seminar-folket.

Kvensk fjernet

– Kvensk passer ikke inn, men behandles som en anomali. Kvensk forstyrrer, det skitner til museene i nord og blir forsøkt forklart som noe annet, sa Wilhelmsen om den stygge sko-andungen.

Hun viste til at Stortinget i 1936 bestemte at ordet «kvensk» skulle ut av norsk, man skulle si finsk. Kvensk ble også fjernet som hjelpespråk i skolen.

– Mine informanter var kvener. Om de ikke var komfortable med begrepet kvensk, men sa finsk, så sa de at de likevel var samme gruppe som kvener, sa Wilhelmsen, som klargjorde at «blod ikke er etnisitet.» Den individuelle og kollektive kvenske identiteten er derimot nært forbundet med verdier som foruten kvensk historie og språk også favner kvenske håndverkstradisjoner og -gjenstander.

Truende likhet

Også begrepet «muted», betauset/dempet, ble trukket fram. Gjennom frykt og undertrykkelse ble stemmer brakt til taushet, noe som har ført til et underkommunisert mangfold med usynliggjøring av kvensk kulturarv og identitet. Wilhelmsens funn viser at det kvenske enten ikke blir framstilt for norsk offentlighet, eller forklart som noe annet. Da kan likheten mellom käsityö og duodji bli noe negativt:

– Det er mange likhetstrekk mellom det sjøsamiske og det kvenske, og det kan faktisk oppleves som truende. Tidligere valgte folk i nord det som var mest praktisk eller som var på mote. Det handlet om å klare seg. Nå har det blitt en politisk viktig sak, og kvener opplever sin materielle kulturarv påberopt av andre, sa hun.

Lua ble modell

Den kvenske kvinnelua, riukkulakki, er et bra eksempel. Lenge feilmerket som sjøsamisk, den har Wilhelmsen dokumentert som kvensk. Lua ble publisert som kvensk i desember i år. Fordi den er nevnt i eldre skrifter, fordi den er en «grensemarkør» eller identitetsmarkør, og fordi den ble laget og brukt av kvener og er sydd på en egen måte.

Riukku (rivgu) betyr for øvrig «ikke-samisk», og etter en daglig bruk som pågikk til starten av 1900-tallet da den ble sett på som gammelmodig og gikk av moten, ble lua senere modell for lua til finnmarksbunaden. Og for lua til kvendrakten. Ingenting skulle være fra samisk i disse draktene, det var «et absolutt ønske fra samisk hold», redegjorde foreleseren.

Finnmarksbunaden ble for øvrig laget i 1960-årene, lenge før sametinget oppsto. Det står slik om finnmarksbunaden i heftet som ble laget av Norges husflidsforbund: «Det var et absolutt ønske fra samisk hold at ingenting fra deres drakt måtte nyttes – og dette var et gjensidig ønske fra den «norske» befolkningen.» (Anny Haugen 1977)

– Mange eldre kvenske informanter har fortalt om riukkulakki. Den er umistelig kvensk, sa Wilhelmsen.