Urpremieren: – Det var helt perfekt

Bestemor Olava sammen med barnebarna Buffy og Bobby, tvang fram både latter og tårer blant publikum. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Teaterforestillinga «Buffy By» brakte fram følelser og høster lovord på lovord. Her er noen av reaksjonene etter kveldens urpremiere på Halti.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Både lokalbefolkning og tilreisende hadde funnet veien til Kvääniteatters urpremiere av teaterforestillinga «Buffy By», som gikk av stabelen torsdag kveld. I en tilnærmet fullsatt sal på Halti kulturscene i Nordreisa reiste publikum seg til trampeklapp idet scenelysene ble slukket etter endt forestilling.

Blant tilskuerne satt også forfatteren som har skrevet bøkene om Buffy By, Ingeborg Arvola, som så forestillinga for aller første gang. Og hun var strålende fornøyd:

– Jeg synes det ble utrolig fint. Det er jo egentlig et ganske kort stykke, og likevel inneholder det så mye, både humor og det såre. Så jeg satt og lo og gråt om en annen, sier en tydelig rørt forfatter til Ruijan Kaiku etter at forestillinga var over.

– For en utrolig flink gjeng, sier hun.

Ingeborg Arvola har skrevet barnebøkene som nå er tatt til teaterscenen. Hun er for tiden nominert til Nordisk råds litteraturpris med romanen «Kniven i ilden.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det ble brukt en del kvensk innimellom her. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det passet veldig fint. Jeg vet ikke hvor mye jeg skal si om slutten, men der hadde de gjort et valg med det kvenske som passet enda bedre enn slik det er i boka. Så det var nesten som om det var meningen, og det er veldig artig.

– Så du gir dem godkjent?

– Jeg gir dem godkjent pluss, det var helt perfekt. Jeg er stor fan av dem alle sammen, sier Arvola.

Knallgode skuespillere

Blant publikum satt også regissøren bak forestillina, Helén Vikstvedt, som også sa seg fornøyd med det hun hadde sett:

– Jeg er kjempeglad og rørt. Jeg har selvfølgelig vært nervøs. Det er en bok som veldig mange elsker, og så skal den opp på en scene, der vi skal se om vi greier å få med oss det den boka har. Jeg tror vi hvertfall har greid å ha med noe av det, sier hun.

– Folk har ledd, jeg tror til og med noen har grått litt, så jeg tror vi har greid å favne det. Jeg er veldig glad.

Helén Vikstvedt (til venstre) har hatt regien og Lene Kongsvik Johansen har dramatisert den nye teaterforestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Forfatteren sa at hun både lo og gråt.

– Ja, hun sa det. Og det er en ære, altså, «the superstar herself», så det er kult at hun er fornøyd. Det er tross alt hennes verk i bunnen der, så hvis hun hadde vært skuffet hadde det ikke vært noe særlig. Men hun var veldig fornøyd og det er innmari bra.

– Og jeg er superfornøyd, med knallgode skuespillere og hele dette opplegget som har vært veldig fint, sier regissøren.

Umåtelig stolt

Revymann og styreleder i Kvääniteatteri, Tommy Berg, var overveldet etter forestillinga.

– Dette var fantastisk, helt ufattelig bra, og det kom noen tårer i øyekroken, innrømmer Berg.

– Man ble tatt med på en reise fra a til å. Og bestemora, «Olava By», var som å se min egen bestemor, sier han.

Tommy Berg (i midten), her sammen med teatersjef Frank Jørstad og administrativ leder Inger Birklund. (Arkivfoto: Maureen Bjerkan Olsen)

Toppkarakter

Blant publikum satt også reisaværingen Lasse Davidsen, som sier at forestillinga levde opp til forventningene.

– Jeg synes dette var meget bra. Jeg forventet i grunn det, for jeg vet jo hvor flink de er, etter fjorårets oppvisning, og jeg ble ikke skuffet. Det var fantastisk, som forventet.

Davidsen jobber til daglig som språkarbeider ved Halti kvenkultursenter IKS. På spørsmål om bruken av det kvenske i forestillinga hadde han følgende å si:

– Det er gøy at det blir brukt for å få fram språket. Spesielt når man skjønner litt av det som blir sagt selv. Det er artig og veldig bra.

Lasse Davidsen hadde en fin kveld og satte pris på bruken av kvensk i forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Også folk som ikke kan kvensk vil fange opp noen ord, noe vil sette seg. Dette er en fin måte å få det fram på, sier han.

– De får toppkarakter hos meg, jeg synes det var fantastisk. En virkelig fin kveld, skryter Davidsen.

Positivt overrasket

En som hadde hatt lengre reisevei enn de fleste, var Raymond Olufsen fra Vadsø. Også hos han ble følelser vekket:

– Jeg greide å gjenkjenne meg selv på en del områder. Det var så mange ting som jeg kunne gjenkjenne fra egen familie, så det brakte fram både latter og glede, og et par tårer, innrømmer han.

– Er det lov å spørre om tårene?

– Det var en gjenkjenning knyttet til denne bitterheten som kan oppstå i familier, sier han.

Raymond Olufsen hadde dresset seg opp for anledningen, i sin kvenskinspirerte drakt som er laget av Helga Vara. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Tør du å trille terningen?

– Ja, tør jeg det? Jeg er ikke så glad i terninger. Men jeg vil gi det terningkast fem, minst.

– Jeg hadde ingen forventninger, men er veldig positivt overrasket, sier Olufsen, som også skal prøve å få med seg forestillinga når den ankommer Vadsø den 5. november.

Tro hele veien: Bestemor Olava By (i midten), spilt av Ellen Zahl Jonassen, hadde gudetroen med seg. I alle fall deler av veien. Her med barnebarna Buffy (Astrid Serine Hoel) og Bobby (Kristoffer Egset). (Kuva: Pål Vegard Eriksen)