Frank Jørstad er sjef for Kventeateret, Kvääniteatteri. (Foto: Reiulf Grønnevik/Altaposten)

 

I rollen som direktør for et nasjonalt kvensk teater, er skuespiller Frank Jørstad (51) med på å lage norsk teaterhistorie.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det er en veldig god ide å lage et nasjonalt kvensk teater, sier direktør for Kvääniteatteri, Frank Jørstad. Skuespilleren er kjent fra en rekke roller fra teater og fjernsyn, før han i mai 2021 ble sjef for Kventeateret. Siden da, sier Jørstad, har han lært mye, møtt mye folk, og tenkt mye. Det har vært en berikelse.

Jørstad mener at det kvenske må bygges gjennom kunst og kultur, og fordi han selv har kvenske aner fra morssiden, var tiden inne også rent personlig til å ta tak i det kvenske. Spørsmålet er om sjefsjobben oppleves som et steg ned karrieremessig?

Løfte språket

– Jeg syns det er interessant, så får andre bedømme om det er et steg opp eller ned. Jeg har jobbet på mange norske teater, og noen har jo laget de institusjonene. Nå er jeg med på å lage en helt ny teaterinstitusjon, og hvis man tar store ord i munnen, så er jeg jo med på å lage norsk teaterhistorie, og det vil jeg si er et steg opp.

Publikum kan forvente seg å se veteranen også foran kulissene, som skuespiller på scenen på  eget teater. Et teater som også skal bidra til å løfte kvensk språk. Men, sier Jørstad, de må skynde seg sakte. Dette fordi publikum jevnt over ikke kan språket.

– Vi spiller på kvensk, men også på norsk, fordi folk må få anledning bli med på fortellingen. Kvensk som scenespråk må kunne la seg gjøre, men det er et stykke fram, sier han.

Nærere forhold

Om få dager leverer Kventeateret en søknad til Kulturdepartementet om støtte til drift fra 1. januar 2023. Blir det en realitet, sier direktøren, har de økonomi til å lage teater for folk. Da skal fortellinger letes opp, dramatiseres og spilles. Og når kvensk blir synlig og hørbart, sier han, blir også kulturen som mange i Nord-Norge er en del av mer synlig. Mange vil dermed få et nærere forhold til sin egen bakgrunn.

– Kvenene har vært stemoderlig behandlet i forhold til å få penger, har du opplevd det samme i møte med myndighetene?

Livets rett

– Jeg opplever at det er positivitet, at de liker prosjektet. Så svaret er nei, jeg syns ikke det har vært vanskelig på den måten at det er et ønske om at man skal få det til. Men det er en stor avgjørelse også for myndighetene å forplikte seg til å gi penger til et slikt prosjekt. Vi må lage en ekte organisasjon verdig til å ta i mot penger over lang tid, og som har livets rett, sier han.

Les også: Kventeateret inntar scenen

– Kventeateret håper å bli et lite lokomotiv i det kvenske miljøet, slik at det blir mer produksjon av kvensk kulturuttrykk i nord. Slik at vi også blir en del av den store norske fortellingen, så det ikke bare handler om Nansen og Amundsen, men at det var noen andre enn dem også, oppsummerer Jørstad.