Kommer det kvenske navnet Koutokeino noen gang til synet på dette skiltet? Den som lever får se. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Språkrådet gikk fra møtet med Sametinget med ei hjemmelekse, som de for tiden jobber med. Hva det munner ut i får vi ikke svar på ennå.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Ruijan Kaiku har fått innsyn i møtereferatet etter møtet mellom Språkrådet og Sametinget.
Tid og sted for møtet framgår ikke, men til stede fra Sametinget var i alle fall rådgiver Marie Louise Sara, utredningsleder Torvald Falch og avdelingsdirektør for språkavdelingen Risten Turi Aleksandersen. Sistnevnte står oppført som møtereferent.
Fra Språkrådet møtte rådgiver Pål Kristian Eriksen og avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims.
«Folk på staden»
Av referatet framgår det at partene ønsker å etablere en felles forståelse av hvordan stedsnavnloven skal tolkes, og at de ønsker å bli enige om hvordan saksbehandlingen av stedsnavnsaker skal være.
Videre framgår det at Sametinget skal ha uttrykt at de er uenige i at Språkrådet kan åpne sak om kvenske stedsnavn til Karasjok og Kautokeino. Årsaken til det er, ifølge referatet, at Sametinget mener at stedsnavnlovens paragraf 11 krever at navn som skal godkjennes til offentlig bruk skal være brukt av «folk på staden.»
Les også: Sametinget: – Må vise til dokumentasjon på bruk
Partene skal være enige om at de kvenske navnene ikke er dokumentert i kjente kilder som knytter dem direkte til opphav på de aktuelle stedene. De foreslåtte kvenske navnene er, ifølge referatet, brukt av kvensktalende bosatt andre steder.
For strengt?
Språkrådet ga i møtet uttrykk for at de mener man ikke kan ha en streng fortolking av kravet om at stedsnavnet skal være brukt av «folk på staden.» De mener at dersom dokumenteringskravet blir overholdt så strengt, er det fare for at man ikke får vedtatt kvenske og heller ikke samiske navn til offentlig bruk.
I et kartutsnitt av Norge fra 1789 står navnet Koutokeino oppført. Karttegner og oppmåler var F. L. Güssefeld. (Kilde: Karverket)
Ifølge referatet skal Sametinget ha understreket at deres anliggende er å verne stedsnavnene, også de kvenske, og at en navnesetting ut fra andres bruk i andre områder vil åpne for det de omtaler som «overtaking av stedsnavn.»
Dette, mener Sametinget, står i motsetning til lovens formål om å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner.
Uenig om offentlig bruk
Språkrådet ga videre uttrykk for at selv om det ble fastsatt en kvensk skrivemåte av stedsnavn, er det ikke nødvendigvis slik at det måtte tas i bruk, jamfør stednavnlovens paragraf 11, andre ledd, om at navna «skal til vanleg brukast av det offentlege».
Sametinget sa seg uenig i Språkrådets lovforståelse og påpekte at hovedregelen er at fastsatte stedsnavn skal brukes av det offentlige og at det bare er i konkrete situasjoner at man, av praktiske årsaker, kan la være å bruke alle navn på et sted.
Forsinket
Språkrådet og Sametinget er imidlertid enige om at de skal ha en saksbehandling der all dokumentasjon som er grunnlag for foreløpig tilrådning på bruk av stedsnavnet skal følge med når stedsnavntjenesten tar initiativ til igangsetting av stedsnavnsak.
Det gir, ifølge referatet, høringsinstansene mulighet til å vurdere om dokumentasjonen som er fremlagt er riktig og tilstrekkelig. Samtidig gir det også høringsinstansene mulighet til å gi informasjon om ytterligere dokumentasjon, dersom de har det.
Språkrådet mener et fastsatt kvensk navn ikke nødvendigvis må brukes av det offentlige. Sametinget er uenig, og argumenterer mot fastsetting av kvenske navn på Karasjok og Kautokeino. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På møtet ble Sametinget og Språkrådet enige om at de ikke skal gi tilrådning på skrivemåte eller bruk av stedsnavn som det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for.
Ifølge referatet skal Språkrådet, som også Ims sa til Ruijan Kaiku, se nærmere på om brukskravet i paragraf 11 skal være en forutsetning for i det hele tatt å reise navnesak etter stedsnavnloven, eller om hjemmelen for stedsnavnsak ligger i paragraf 1, som Språkrådet hittil har lagt til grunn.
Dette skulle de komme med en tilbakemelding på innen uke 49, og det er denne de, ifølge Ims, er forsinket med.
Les også:
