«Dette er en fjær i hatten for Altas kvener»

Det spirer og gror også i det kvenske i Alta. Åshild Karlstrøm Rundhaug er leder for den lokale kvenforeningen. (Foto: Arne Hauge)

 

Kvensk språksenter i Alta: Lederen for den lokale kvenforeningen roser Kurt Johnsen for å ha stått på i alle år.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Nå ble jeg glad. Vi har kjørt noen runder på dette over noen år, så det var fantastisk å høre.

Det sier Åshild Karlstrøm Rundhaug idet Ruijan Kaiku tok kontakt med nyheten om at Alta nå ligger an til å få sitt eget kvenske språksenter.

– Men Kurt Johnsen har vært primus motor for arbeidet. Uten hans engasjement og all den tiden han har brukt, hadde vi ikke vært her hvor vi nå ser ut til å være, med etablering av eget språksenter. Så all ære til ham for at han ikke har gitt opp, sier Karlstrøm Rundhaug, hun er leder for Alta kvenforening, Alattion kvääniseura.

Hvorfor ikke Alta?

– Nå kan vi gjøre mye, føler jeg, vi får en ny positivitet på det kvenske i vår kommune. Snart kommer 16. mars  med Kvenfolkets dag, og da blir det flott å ha dette i bunnen, sier hun.

– Kanskje en sterkere base å jobbe ut fra, også følelsesmessig?

– Helt klart. Vi har jobbet med dette i årevis, og det var en periode hvor man nesten ble lei seg. Vi tenkte mye på hva det er som gjør at Alta ikke kommer dit, når andre får det til. Det er så mange kommuner her i nord som jobber fint og som har kommet så langt, så hvorfor skulle ikke vi også få det til? Som en av de aller største kommunene? Skulle bare mangle at også Alta får språksenter, bekrefter lederen.

– Jeg må si hurra for denne nyheten. Det er en fjær i hatten for oss i Alta, at vi endelig har fått det til, sier hun.

Styrke saken

Karlstrøm Rundhaug krysser nå fingre for at kommunen stadig er med på lag slik de tidligere har meldt, idet språksenteret da blir mer rotfestet. Som mange andre er lederen opptatt av de små kvenske puslespillbitene, og bekrefter at denne definitivt er blant dem. Hun støtter Kurt Johnsen i hans tro på at dette vil skape ringvirkninger.

– Språksenter og alt det andre som kommer på plass, er med på å styrke den kvenske saken. Folk bryr seg og vil bidra, selv om de nødvendigvis ikke kan språket, sier lederen, som nevner Nordreisas Hilde Lund og Trondheims Vilde Christoffersen Walsø som to som går foran. Førstnevnte som talskvinne for sying av kvendrakt her i nord, sistnevnte med sine fine hjemmelagete brosjer. Blant annet, så det er sagt, de holder begge på med mye annet fint med kvensk signatur.

De viktige små tingene

– Da løfter man hverandre. Om så man bare har kvendrakten på seg, uten å snakke kvensk, så forteller man  likevel noe. Selv om språket ikke er der vil man gjerne fortelle omverden at man også bidrar, sier Åshild, som selv synger i KvääniÄäni og som dermed reiser rundt og bidrar.

– Sånne småting som forteller at man ønsker den kvenske saken vel, sier hun.

– Vi har ventet og vært tålmodige på at søknaden vi har hatt inne skulle blir møtt med positivitet. Møtt med forståelse for at dette er viktig for oss. Nå har ballen begynne å rulle, dette er helt klart noe å satse videre på, avrunder hun.