Lærebøkene, sier Lindbach, er skrevet i et nord-sør perspektiv som sterkt underkommuniserer hvordan folk i realiteten levde. – Det er både dramatisk og alvorlig, sier historikeren. Som her holder det eldste kjente kvenske dokumentet. (Foto: Arne Hauge)
Folk lot seg forundre over det enestående dokumentet som Harald Lindback tok med seg. Og historikerens utstrakte øst-vest perspektiv på livet i nord i gamle dager.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Han trakk fullt hus denne gangen også, førsteamanuensis Harald Lindbach da han holdt foredrag under årets Langfjorddagan.
«Kvensk historie fra 1700-tallet og opp mot vår tid», het det. Nå har det gått tre år siden sist vi hørte ham foredra, så vi spurte om det er noe nytt å melde fra feltet?
– Med kvensk historie er det hele tiden noe nytt. Under hver stein du snur, for å si det sånn. Det skyldes at det kvenske er lite forsket på. Sånn sett et takknemlig område å jobbe med, sier Lindbach, han kommer fra Kåfjord i Troms.
Aller eldst
Blant det han har funnet/gjenfunnet og som altså forundret og begeistret forsamlingen, er et dokument fra Talvik fra 1747. Tospråklig og oversatt ord for ord, man registrerte det i sin tid som gebrokken samisk-dansk. Men det er altså kvensk, det språket som i dokumentet er direkte oversatt linje for linje fra dansk.
Han evner å framstille gammel historie med faglig tyngde og på levende vis, det begeistrer og forundrer. (Foto: Arne Hauge)
– Det er et troskapsløfte fra en kven til myndighetene, og er i dag det eldste kjente kvenske dokumentet vi kjenner. Jeg tviler på at det vil dukke opp noe eldre, sier historikeren, som etter å ha blitt tipset om dokumentet skjønte betydningen og fikk det løftet opp et i faglig lys.
– Vi merket oss også din sterke vektlegging av øst-vest kommunikasjonen før i tiden?
– Ja. Norsk, svensk og finsk historie er skrevet i et nord-sør perspektiv. Det vil si at den historien som går øst-vest er underkommunisert. Noe som er alvorlig og dramatisk, og langt mer alvorlig for våre områder hvor hovedlinjene i veldig lange perioder gikk øst-vest, sier Lindbach.
Neppe lokalt fra
For eksempel den grufulle konflikten kalt Store nordiske krig. Her ble hele bygder nordpå totalt forandret, uten å få sin plass i lærebøker som heller vil snakke om de ærerike bragdene til sjøoffiseren Tordenskiold.
– Det var altså mye mer mellom-folkelig utveksling øst-vest enn man har trodd?
– Vel, det står om det svart på hvitt i ulike dokumenter, men man har valgt å underkommunisere det i framstillingen av historien og i lærebøkene. Det har sikkert politiske overtoner, men har nok mest å gjøre med det blikket man hadde. De som skrev historien kom neppe fra Langfjorden, for å si det sånn.
Han hadde også med seg gamle dokumenter og fotografier, slik at folk kunne ta og føle på historien. (Foto: Arne Hauge)
En utfordring er, sier Lindbach, at Finnmark er underdokumentert også fra myndighetenes side på den tiden. Nord-Troms er noe bedre dekket, har han funnet ut. Hans faglige spesialitet er 1700-tallet, men fordi han stadig blir spurt om kvensk historie, snakker og foredrar han mye om det.
Snu flere stein
– Du sa det til forsamling, at du har bestemt deg for å snu noen kvenske steiner også her i Langfjorden?
– Absolutt. Jeg har begynt å se på det, sier Lindback, som i møte med en ny plass gjerne starter med prestearkivet.
– Det kan jeg anbefale også andre å gjøre som vil vite mer. Presten hadde ei hånd i det aller meste.
Det er med andre ord bare å glede seg til neste foredrag, som godt mulig handler om historien til Langfjorden og de kvenene som bodde der.
