– Dette gir håp for framtida

.

Prosjektet med kvensk språkreir i barnehage i Lakselv har vært en stor suksess: – Vi har dessverre måtte avvise flere familier!

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

For vertsbarnehagen Bærtua, har språkreirprosjektet vært en udelt positiv opplevelse.
– For oss har det vært fantastisk å få være vertskap for språkreiret. Vi får gitt et viktig tilbud til ungene, noe foreldrene er veldig glade for, og ikke minst er vi med på å kunne bevare det kvenske språket, sier daglig leder Mona Skanke.

Roser instituttet
Spesielt flott syns hun at barnehagepersonalet også kurses i kvensk.

– Det at vi kurses sammen med foreldrene er også bra, for da får vi etablert en språkarena som vi har manglet i mange år. Vi er kjempefornøyde! Sier hun entusiastisk. Skanke syns opplegget til Kvensk Institutt er helt fantastisk.
– De kjører på med et metodiske opplegg som vi ser gir resultater hos ungene, sier barnehagelederen som kan røpe at hun har hørt ungene bruke kvensk også utenom språkreiret.

– Når vi møter dem i hverdagen prøver vi å invitere dem til å bruke kvensk, og da svarer de med kvenske ord og uttrykk. Vi merker at jo mer vi legger til rette for at de skal bruke kvensk, jo bedre blir det, forteller hun.

Ønsker å fortsette prosjektet
Bærtua barnehage kunne absolutt tenkt seg å fortsette med kvensk språkreir videre.
– Jeg tror vi er avhengige av å ha et slikt prosjekt. Skal det frøet som vi nå har sådd i den språksekken fortsette å spire, så må vi fortsette. Vi kan ikke gi barna en sjanse til å lære seg kvensk, for så ta det i fra dem igjen etterpå, sier hun.

Har måttet avvise familier
Nå vil barnehagen følge opp de som allerede er i gang med kvenskopplæringen, og samtidig rekruttere flere.
– Rekruttering er viktig. Disse månedene vi har hatt med språkreir nå i vår har vært kjempegod erfaring for oss, og vi ser at vi ønsker å følge dette videre opp. Men jeg skulle ønske at man kunne satset større på dette, spesielt nå som vi ser at det er flere foreldre som har fått øynene opp for dette, sier hun og røper at det er veldig mange som har vært interessert i det kvenske språkreiret, og de faktisk måtte gi avslag til noen som ville bli med.
– Det er klart det er trasig å måtte si nei til engasjerte familier som vil ble med på dette, sier hun.

Viktige språkforbilder
Skanke syns instituttet gjør en fantastisk jobb med å støtte barnehagene med språkforbildene. Hun kan knapt få rost de tre nøye utplukkede språkforbildene Liv Annie, Sonja og Svanhild nok.

– Språkforbildene har vært helt fantastiske. De har vært med på å holde en kontinuitet og trygghet for oss barnehager. De er viktige ressurspersoner, og jeg syns at de er med på å motivere oss på en helt annen måte, enn det er gjort tidligere der for eksempel kommunen har prøvd å satse på kvensk. Dette har vært midt i blinken for oss. Nå håper vi at prosjektet får midler til å fortsette videre framover, sier hun.

Stas å snakke kvensk med barna
Språkforbildene Liv Annie Johansen og Sonja Nyby syns det er herlig at språkreiret er kommet godt i gang, og førstnevnte velger å sammenligne statusen for kvensk språk med  den symbolske dommedagsklokken som brukes i forhold til miljøet og menneskerasen.

– Før språkreiret begynte var den fem på tolv, men nå er klokka kanskje halv tolv for det kvenske språket, så dette er et steg i riktig retning for å bevare det kvenske språket, sier Johansen og lover at hun skal jobbe så hardt hun bare kan for at dette prosjektet skal vare i årevis, og at det blir flere og flere barn som får lært seg kvensk.

Håp for språkets framtid
Språkforbildemakker Sonja syns det er helt fantastisk å høre barna snakke, synge og leke på kvensk.

– Det er helt fantastisk at vi har klart å få dette til. Jeg håper og tror at dette vil fortsette, og at flere familier vil blir med på dette. Heldigvis hører vi at det er flere som har meldt sin interesse for å bli med på språkreiret fra høsten av, smiler hun.
De engasjerte damene er veldig glad for at det var så mange unger og familier som ville bli med.
– Dette gir håp for det kvenske språkets framtid. Nå er det er opp til oss om vi er flinke nok til både å prate kvensk oss i mellom, og motivere andre til å bruke språket. Det er viktig å være konsekvente og kun snakke kvensk oss i mellom, sier Johansen.
– Vi legger merke til at når både vi og Anna-Kaisa snakker kvensk med ungene, så forstår de greit det som blir sagt. Det er utrolig moro å se at det barna skjønner så mye på så kort tid. Gøy å se at det går riktig vei, smiler Sonja.