Også i Kvenparken, som kvenforeninga har jobbet fram i Numerovankka/Nommedalen, er det viet plass til Idar Kristiansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I kveld hedrer Kåfjord kvenforening forfatteren og kunstneren Idar Kristiansen, på dagen førti år etter hans bortgang.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– I dag er det førti år siden Idar Kristiansen døde, han gikk bort 10. januar 1985, og vi har tenkt at det var en fin anledning til å sette fokus på ham og det han har gjort for Kåfjordsamfunnet, det kvenske og det samiske.
Det sier Svein Arild Soleng i Kaivuonon kveeniseura/Kåfjord kvenforening til Ruijan Kaiku.
– I arkivene finner vi at han har talt kvensaken over mange år og i mange ulike fora.
– Dette gjør vi som en gest til ham, sier Soleng.
Svein Arild Soleng. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Et annerledes medlemsmøte
I den anledning har foreninga invitert til «et annerledes medlemsmøte», som finner sted på Kultursenteret i Talosvankka/Olderdalen i kveld fra klokken 17.30.
Her blir det informasjon, samtale om Kristiansens liv og virke, filmvisning og enkel servering.
– Dette gjør vi i samarbeid med Kåfjord bibliotek, som blant annet har sørget for kontakt med Nasjonalbiblioteket og at vi får til visning av filmen «Havlandet», noe som ikke var bare enkelt i forhold til lisenser og slike ting, sier han.
Filmen bygger på to av Kristiansens bøker, «Svanevinger i nord» fra 1978 og «Den salte åkeren» fra 1979, de to første bøkene i serien «Kornet og fiskene» som omhandler den kvenske folkevandringen i nord.
Disse bøkene ble han i 1980 tildelt Aschehoug-prisen for, før de altså ble filmatisert i 1985.
I en Kveldsnytt-sending på Nrk fra 1981, i forbindelse med nominasjonen til Nordisk råds litteraturpris, tok Kristiansen opp neglisjeringen av kvenene.
– Filmen varer i 90 minutter. Og selv om den ikke er ny, så skal vi huske at den fikk utrolig gode kritikker da den kom ut. Blant annet for nordlysbildene, sier Soleng.
– Og arrangementet er forbeholdt medlemmer?
– Ja, men dette er selvsagt også en anledning for de som ønsker å tegne et medlemsskap, sier Soleng.
Sigende anerkjennelse
«Ingen blir profet i eget land», heter det i ordspråket. Idar Kristiansen har kanskje ikke alltid vært som «profet» å regne i Kåfjord, skal vi tro Soleng.
– Nei, det har ikke alltid vært slik. Anerkjennelsen her hjemme har nok kommet etter hvert, sier han.
I 2017 slo Senter for nordlige folk, Troms fylkesbibliotek, Nord-Troms museum og Halti kvenkultursenter sine pjalter sammen og laget en utstilling om nettopp Idar Kristiansen og hans liv og virke.
– Målet har vært å løfte Kristiansens forfatterskap frem i lyset igjen, sa Edel Olsen, som da var rådgiver i Troms fylkesbibliotek, til Ruijan Kaiku.
Vi Menn og Ordet
Videre kan Soleng fortelle at Kristiansen, som blant annet skrev bøker, dikt, sanger og malte bilder, var en mangfoldig fyr.
– Han skrev blant annet også i Vi Menn og Ordet. I sistnevnte, som ble utgitt av Riksmålforbundet, hadde han innhold med jevne mellomrom fra 1959 til 1971, sammen med navn som Sigurd Hoel, André Bjerke og Arnulf Øverland.
Også den gangen foregikk det en debatt om riksmål og nynorsk, forteller Soleng, og også her blandet ham inn kvenske spørsmål.
– I 1971 peker Kristiansen på denne debatten, og skriver at «Det er temmelig lenge siden man har ofret noen særlig omtanke for det kvenske sprog i Nord-Norge, selv om det er på rask retur […]»
Les også:
