Dette har vi skrevet om de siste 20 årene

Ruijan Kaiku har fulgt de kvenske og norskfinske miljøa tett gjennom 20 år. I anledning vårt 20 årsjubileum publiserer vi et lite tilbakeblikk på noen av sakene vi har skrevet om.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

16. mars 2014 ble Kvenfolkets dag feiret for aller første gang. 2014 var også året da flere toneangivende kvenske og norskfinske forfattere falt fra. I jula ga den kvenske ungdomsorganisasjonen Kveeninuoret ut låta «Være en kven» med forente kvenske artister.

I 2013 kunne man i beste sendetid få med seg kjendiskokk Eivind Hellstrøms leting etter sine kvenske aner på tv. To store underskriftskampanjer ble startet for å å få fylkestingene i Troms og Finnmark til å støtte heving av kvensk språk. Forskning viste at kvensk var blant de mest trua språkene i Europa.

I 2012 var trespråklige skilt i vinden. I nummer fire kunne vi fortelle om at Europarådet påpeker forskjellsbehandlingen av kvener og samer i Norge. Statsbudsjettet var nok en gang helsvart for kvenenes del, og statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad var sjokkert over at flere viktige kvenske tiltak ikke var på plass.

2011 var året da kvenske salmer kom inn i salmeboka. Verdens første barnebok på kvensk ble gitt ut, og en fikk endelig på plass en norsk lærebok i finsk andrespråk for grunnskolen. Kvenskutdanninger var i fare, og «kven» var fortsatt et omdiskutert begrep. I desember kunne vi presentere at Språkrådet tok ansvar for kvensk. I 2010 åpnet språksenteret i Storfjord og værmeldingstjenesten Yr kom på kvensk. Kvensk nettordbok ble lansert. Høsten 2010 ble det diskutert heftig om hvorvidt kvener og norskfinner er samme minoritet, og statsekretær Raimo Valle og avdelingsdirektør Bjørn Olav Megard på Same- og minoritetspolitisk avdeling i FAD reiste i tre dager rundt i Finnmark og Troms for å besøke kvenske og norskfinske organisajoner og institusjoner for å få en avklaring rundt dette.

I 2009 kunne vi fortelle at ungdom velger kvendrakt. Aksjonen «Klem en kvæn» ble lansert for å sette fokus på kvenene. Rune Sundelin i NKF fortalte om evig rundgang fra departement til departement, lovnader og forglemmelser. – Vi blir invitert til møter og konferanser, men ingenting skjer. Vi får beskjed om å vente til neste år. I forbindelse med språkmeldinga ble vi invitert til å skrive om våre synspunkter om språkpolitikken, men disse kom ikke med i meldinga, fortalte han frustrert.

I 2008 ble kvenene for første gang invitert i en tidlig fase til å være med på forhandlingene av statsbudsjettet. En ivrig kven  deltok i den internasjonale sjakkturneringen Arctic Chess Challenge under kvensk flagg. – Det var en meget spesiell opplevelse å spille med det kvenske flagget, og jeg fikk mange reaksjoner, forteller sjakkspiller Paul Ivar Johansen.

Kvensk Språkråd ble opprettet i februar 2007. Den 14. juni var det den offisielle åpninga av Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv. Det ble taler, mat og kaffe til en stor skare av inviterte gjester og bygdefolk, mens fylkes- og rikspolitikere glimret med sitt fråvær.

Distansestudium i kvensk kom i gang ved Universitetet i Tromsø i slutten av januar 2006. Over 30 studenter var til stede på første helgesamling. For mange var dette første gang  de kunne studere sitt eget morsmål. I august bygente NKF å snakke om heving av kvensk til nivå 3 i det europeiske språkcharteret.

I januar 2005 var det premiere på Anstein Mikkelsens film «Det tause folkets stille død». – Jeg har ikke laga denne filmen for å lage en film, fordi det har jeg gjort mange ganger før. Jeg laga den fordi jeg hadde en historie å fortelle – en viktig historie for mange mennesker, sa Anstein Mikkelsen under premieren. I mai kunne Ruijan Kaiku melde at Regjeringen hadde besluttet å anerkjenne kvensk som eget språk. Daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland sa at regjeringen har et reelt ønske om at det kvenske språket skal bli et sterkt og levende språk. Også i 2005 skulle Porsanger kommune si opp avtalen med Solbrått Aldershjem i Børselv.

Tre år etter at manuskriptet var ferdig, kunne den da 76 år gamle debutantforfatter Alf Nilsen-Børsskog endelig signere verdens første roman på kvensk, Elämän jatko – Kuosuvaaran takana. Boka ble lansert under Ordkalotten Tromsø internasjonale Forfatterfestival september 2004. Irene Andreassen forsvarte sin doktoravhandling om kvenske fiske- og sjødyrnavn i en høytidelig disputas ved Universitetet i Tromsø 9. oktober.

Landsstyremøtet i Norske Kveners Forbund/Ruijan kveeniliitto sa 15. mars 2003 at kvener er urfolk, og oppfordret den norske regjering til å legge opp sin kvenpolitikk i samsvar med intensjonen i ILO-konvensjon nr 169.

Europarådets ekspertkomite ba staten Norge i 2002 om å ta et klart standpunkt om hvilken offisiell status kvensk skal ha. Ekspertkomiteen la merke til at Norge hadde en ambivalent holdning til kvener og kvensk språk, og de mente at en manglende  godkjenning av språk er et hinder for kvensk utvikling. I oktober kunne Ruijan Kaiku forteller at en nylig etablert gruppe nordiske forskere skulle skissere linjene for kvenforskning i framtida.

Da regjeringa i 2001 leverte Stortingsmelding 15 om statens politikk ovenfor jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinnene, mente NKF at innholdet bare var tomme ord. – Det er mange ord i meldingen som skal imponere, ingen er uenig i dem, men det er ikke lagt opp til noe som helst konkret. Fra myndighetene er det lenge sagt at denne meldingen skulle klargjøre svært så mye, men det gjør den absolutt ikke. Det eneste man kan si er at regjeringen nå står bak et skrift som sier at det finnes minoriteter i Norge, sa daværende NKF-leder Reidum Mellem.

Terje Aronsen sa i 2000 at statsbudsjettforslaget var et språklig og kulturelt folkemord på kvænene. Dette begrunnet han med at det ikke er blitt foreslått økning av midler fra fjorårets nivå. Aronsen mente at regjeringa ikke så ut til å ta kvenene på alvor og at Ap  fortsette med den samme negative holdning mot kvenene som under sin tidligere maktperiode.

Tornedalingene i Sverige, lappene i Finland og kvenene i Norge krevde i 1999 at Norge, Sverige og Finland skal utrede rettighetene til land og vann i felleskap. – Vi har dokumenter som viser at vi eier land og vann, og krever at også den andre parten har dokumenter å vise til. Politikerne sørpå kan tro på eventyr, men det tror ikke vi på, sier talsmennene for Kvenland Forbund.
I mai skrev Ruijan Kaiku at Norge bryter avtalene om retten til opplæring på eget morsmål på flere punkter.

I februaravisa i 1998 påpeker NKF diskriminering av kvenene i utkastet til stortingsproposisjon om ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i Norge. NKF peker på at Norge har ratifisert European Charter for Regional or Minority Languages kun for samisk, og ikke kvensk, og mener at det en en forsømmelse.

Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) går i 1997 inn for at Norge ratifiserer Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter så snart som mulig.  I en sak om opprettelse av et kvensk utvalg tilknytta Troms fylkeskommune, kan vi lese at forslagsstiller Anne Dalheim var rystet over mangelen på kunnskaper da hennes forslag om et eget kvensk utvalg ble nedstemt i Troms fylkesutvalg fylkestingsrepresentant Jan Henry T. Olsen som mente at det allerede er en stat som tar seg av kvenene og deres språk, og det er Finland.

I det kvenske miljøet var man i 1996 slett ikke fornøyd med forskningsinnsatsten til Universitetet i Tromsø når det gjelder kvenske spørsmål. – Mitt store ankepunkt mot universitetet er at det blander det kvenske med den finske nasjonalismen. Dermed blir kvensk og finsk lett synonymt. Men det er det ikke, påpeker Terje Aronsen. I april kan vi melde at hver fjerde innbygger i Finnmark mener sjøl at han eller hun er av finsk avstamning, mens hver femte innbygger mener å være av samisk ætt. Resultatene framgår av en rapport fra en hjerte-karundersøkelse som ble gjennomført i fylket i 1987—88.

I det andre nummeret i 1995 skrev vi at referansegruppa for styrking av finsk i skolen har kommet med et forslag som vil sikre kvensk-finske elever rett til å få finskundervisning i skolen, og i nummer tre kunne Ruijan Kaiku fortelle at Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomité foreslår at finsk får status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk-finsk befolkning. Og i nummer fem kommer gladmeldingen om at prøveperioden med finsk som 2.språk i skolen er forbi. Stortinget har vedtatt at finsk skal ha status som 2. språk i Troms og Finnmark. I nummer seks kommer kontrameldingen fra departementet ved at de ikke vil gi fritak for undervisning i norsk sidemål, og vil at undervisningen skal skje utenom ordinær skoletid.