Sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
At Norske kveners forbund fortsatt mener det er innenfor å kreve representasjon i kommisjonens sekretariat, mener sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad må bero på en misforståelse.
Arne Hauge
arne@arne@ruijan-kaiku.no
– På et dialogmøtet 11. februar tok vi opp status for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, fortalte hvordan vi jobber og klargjorde at vi mener kommisjonen har kvensk kompetanse. Det må være en misforståelse at NKF fortsatt mener det er innenfor å kreve representasjon i sekretariatet. Dette kan vi ikke imøtekomme fordi sekretariatet består av offentlige ansatte som kun svarer til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sekretariatet har blitt rekruttert fra personer som har søkt på utlyste stillinger.
Det sier sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad til kritikken fra Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund. Hun viser til jevnlige møtepunkter med forbundet, og opplever å ha en åpen og god dialog med foreningene. Når det gjelder ansettelsene til sekretariatet, så sier hun at de følger reglene for offentlige ansettelse. Det vil blant annet si at stillingene utlyses med kompetansekrav og ønskede personlige egenskaper. Hun viser til at jobben er krevende, med høye krav til søkere.
Ikke greit
Samtidig, sier Ramstad, har kvensk språk- og kulturkompetanse hele tiden vært etterspurt. Hun redegjør for en søknadsprosess som er slik at godt kvalifiserte kandidater blir invitert til intervju med en ansettelseskomité, som etter å ha sjekket dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring, innstiller kandidatene til jobben. Innstillingene blir så sendt til et ansettelsesråd som sjekker at regelverket for ansettelser har blitt fulgt. Etter dette får den best kvalifiserte kandidaten jobbtilbud.
– Jeg mener det heller ikke er greit å definere oss ut av det kvenske samfunnet på den måten NKF gjør. Det er godt kjent at vi både har ansatte og kommisjonsmedlemmer som definerer seg som kven eller som har lang fartstid med å jobbe med kvenske spørsmål. Jeg mener Sannhets- og forsoningskommisjonen til sammen har god innsikt i det kvenske samfunnet, og derfor også gode forutsetninger for å forstå innholdet i det som kommer frem i de kvenske personlige historiene, sier Ramstad.
Mer konstruktivt
Hun sier at alle de kvenske personlige historiene som kommisjonen nå har, blir gjennomgått og vil danne en del av kunnskapsgrunnlaget til kommisjonen. Det er også avtalt et oppfølgende møte mellom sekretariatet og NKF, der de skal snakke om metode, praksis og rutiner rundt innsamlingen. Dette, sier hun, slik at NKF skal bli enda bedre informert og trygge på hvordan det jobbes.
– På dette tidspunktet av granskingen er det langt mer konstruktivt at NKF kommer med sine innspill og synspunkter på hvordan det står til med det kvenske samfunnet. Hva er problematisk og hva kan løfte kvensk kultur? Sannhets- og forsoningskommisjonen har senest på det nevnte dialogmøtet invitert NKF til å komme med innspill til forsoningstiltak, noe som vi oppfatter at de ønsker å gjøre etter å ha forankret dette i egen forening. Det imøteser vi, avrunder sekretariatslederen.
