I tillegg til konserten i Berlinfilharmonien, hadde Skjervøykoret to ulike kirkekonserter i den tyske hovedstaden sist helg. Her ser vi koret opptre i den ene kirka. (Kuva: Espen Bratlie)

 

Skjervøykoret opptrådte for fulle hus og ivrige tilhørere i Berlin, deriblant på selveste filharmonien: – En sjanse man får kun én gang.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– For en korist som har sunget i mange år, så er det stort å få lov til å stå i filharmonien i Berlin å synge.

Det sier dirigent i Skjervøykoret, Audun Skog, som denne helga ledet koret sitt inn på scenegulvet i den ærverdige filharmonien, som ligger på Kemperplatz i ortsteil Tiergarten, i bydelen Mitte i den tyske hovedstaden.

– Det er stort, og en sjanse man får kun én gang i livet, sier Skog.


Audun Skog er dirigent i Skjervøykoret. (Kuva: Marius Fiskum/Villniss Vokalensemble)

Anerkjent vertskap

Skjervøykoret var på plass i forbindelse med et prosjekt som heter «At the Opera», et stort arrangement der kor fra hele Europa samlet seg fra 24. til 27. oktober.

– Det er Berlinfilharmonien som har invitert, så da meldte vi oss på for å reise ned og få lov til å synge opera i filharmonien i Berlin, sier dirigenten.

Filharmonien han snakker om, Berliner Philharmonie på tysk, regnes som et av de viktigste konsertsalene i Berlin. Vertskapet på sin side, Berlinfilharmonien eller Berliner Philharmoniker som det heter på tysk, er et symfoniorkester som angivelig regnes som et av de beste i verden.

Den velansette konsertsalen er for øvrig fast spillested for det tyske symfoniorkesteret.

– Det å få oppleve å stå 400 sangere i et svært kor er en stor opplevelse, sier Skog.


Et stemningsbilde fra helgas begivenhet i Berlinfilharmonien. Bygget, hvis stilretning kalles Italiensk rasjonalisme, sto ferdigstilt i 1963. Det er Hans Scharoun som er arkitekten bak det hele. (Kuva: Kjetil Martesønn Skog)

Hyvän illan

På konsertene i Tyskland gjorde koret opptredner på både norsk, samisk, engelsk, italiensk, latin og tysk. Med på repertoaret hadde Skjervøykoret også en kvensk låt, nemlig «Hyvän illan», kan Skog bekrefte.

– Dette er et arrangement av Bjørn Andor Drage som er veldig, veldig fint, sier han.

Sangen er også kjent som «Kärleksvisa från Erkheikki», og i nyere tid er den også omtalt som «Kvenfolkets sang», ettersom kvenene har trykket den til sitt bryst.

Det igjen har blant annet ført til at Statens vegvesen her til lands bruker teksten som et sikkerhetselement på alle norske førerkortet utstedt etter 1. september 2022.

Les også: Snart vil «alle» ha en kvensk tekst i lomma

På spørsmål om det kvenske innslaget var helt naturlig å ha med seg, svarer Skjervøykorets dirigent slik:

– Det var faktisk mer naturlig enn man skulle tro.

Før sommeren gjorde koret et prosjekt med musikk fra norden, med både svenske, kvenske, samiske og norske viser og joiker. Det ble gjort som en helt egen konsert, opplyser han.

– Vi visste jo at vi skulle til Berlin og gjøre flere konserter her. Da ønsket jeg at vi, istedenfor å dra ned å presentere musikk som de garantert hadde hørt sunget bedre av andre kor, skulle gjøre noe de aldri hadde hørt. Da var det flott å kunne gjøre både kvensk, samisk og norsk, sier Skog.


Her er koret på plass i den andre av de to kirkene de opptrådte i. (Kuva: Rolf Egeland)

Positiv respons

Skog forteller at koret hans også nyttet høvet til å gjøre noen egne kirkekonserter i den tyske hovedstaden, og at de fikk det han omtaler som «voldsom positiv respons.»

– Det er helt absurd at lille Skjervøykoret kan komme til Berlin og føle en form for suksess på den måten vi har gjort. Veldig mange kom til oss etter konsertene med både tårer i øynene, med stort engasjement, og syntes det vi gjorde var helt fantastisk, sier han.

– Selv om de ikke forstod språket, så er det slik at dersom man klarer å uttrykke seg gjennom musikken, så forstår de det likevel, sier dirigenten.

Les også: Sang på kvensk under stor høstfestival i USA

Og naturligvis ga de publikum en forklaring i forkant:

– Før framføring forteller vi hva musikken handler om og hvor det kommer fra, sier Skog.

Kan bli mer

Skog er fornøyd med Tyskland-besøket, og ikke minst med det han beskriver som flotte kirker og fulle saler.

– Slike oppturer, der vi får stående applaus når vi er ute på tur, det gjør noe med deg som menneske. Og det er det vi jakter etter; gode opplevelser sammen, sier dirigenten, som ikke er fremmed for å gjøre mer kvensk i framtiden:

– Hvis vi gjør flere prosjekter der vi synger musikk fra nord, så vil vi finne flere kvenske viser å ha med, slik at vi får en fin balanse på det. Og vi kommer helt sikkert til å synge mer på både kvensk og samisk og engelsk.

Les også:

Sang på kvensk for aller første gang