Saksordfører Svein Harberg (H) brukte det første kvarteret til å redegjøre for saken fra Kontroll- og konstitusjonskomiteens side. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Tirsdag 12. november ble en milepæl i kvensk historie. Stortinget ba om unnskyld, og vedtok i tillegg flere tiltak i forsoningens ånd.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Utenfor Stortinget var det kø tirsdag formiddag i forrige uke, like før klokken 10. Både ved hovedinngangen på Løvebakken og ved inngangen fra Karl Johans gate.
Ruijan Kaiku var vitne til at mange forhåpningsfulle ville inn og få med seg Stortingets behandling av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som den historiske anledningen det var.
På innsiden brukte saksordfører Svein Harberg (H) det første kvarteret på å redegjøre for saken. Ikke minst på å lese opp unnskyldningen til de berørte folkegruppene, som et bredt Stortingsflertall allerede på forhånd hadde varslet at de ville stille seg bak.
Mange ville få med seg det som ble sagt fra Stortingets talerstol. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Og selv da Harberg var ferdig, hadde ikke alle kommet seg inn.
17 tiltak
Alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, stilte seg bak de 17 tiltakene som ble stående igjen som vedtak etter endt Stortingsmøte.
Et mindretall, bestående av Sosialistisk venstreparti, Venstre, Rødt og Miljøpartiet de grønne, hadde i tillegg foreslått hele 70 tiltak (se alle forslagene lengre nede i saken). Men disse gikk ikke igjennom.
Les også: – Et godt grunnlag for å jobbe videre
Et enda mindre mindretall, bestående av kun Fremskrittspartiet, hadde foreslått to egne punkter. Det de ønsket var å avvikle Sametinget og skrive Norge ut av ILO 169, noe de ikke fikk noe støtte til.
Fikk høre det: Bård Hoksrud redegjorde for Fremskrittspartiets syn, før han angivelig forsvant ut fra Stortingssalen. En rekke andre kritiserte dette fra talerstolen denne dagen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Både partiet og forslagene fikk behørig gjennomgå fra talerstolen i løpet av dagen, spesielt ble de kritisert fordi de ikke maktet å stille seg bak en ellers samlet unnskyldningen fra Stortinget.
Hoksrud forklarte den manglende støtten til unnskyldningen blant annet med at Fremskrittspartiet ikke fantes den gang fornorskningspolitikken tiltok.
Vedtakene
Her er det som ble vedtatt:
1: Vedtak 15
Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.
2: Vedtak 16
Stortinget ber regjeringen utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Arbeidet må bygge videre på eksisterende kompetanse-, forsknings- og formidlingsmiljøer og gjøres i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.
3: Vedtak 17
Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.
Her er alle mindretallsforslagene
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1 Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for hvordan kunnskap om fornorskingen, og om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, kan styrkes i forvaltningen på alle forvaltningsnivå.
Forslag 2 Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for hvordan kunnskap om fornorskingen, og om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, kan styrkes i undervisningen i grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning.
Forslag 3 Stortinget ber regjeringen utrede etterspørselen etter et samisk barnehagetilbud, både i og utenfor samiske distrikter, og komme tilbake til Stortinget med en plan for å dimensjonere tilbudet i tråd med etterspørselen. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 4 Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å styrke omfanget av og kvaliteten i tilbudet i de samiske barnehagene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vurderingen skal omfatte både eksisterende praksis, rammeplan for barnehagene og barnehageloven. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 5 Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av barnehageloven § 27, og i samråd med Sametinget vurdere om det er behov for å sende ut et presiserende informasjonsskriv til kommunene.
Forslag 6 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at barnehageloven § 27 gjenspeiler rammeplanen for samiskspråklige barnehager med hensyn til krav til samiske språkferdigheter hos barnehageansatte. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 7 Stortinget ber regjeringen utvikle en langsiktig plan for opprettelse av flere samiske profilskoler. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 8 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget se på muligheten for å etablere samiske klasser i byer som har et elevgrunnlag som støtter dette, også utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.
Forslag 9 Stortinget ber regjeringen utrede om det bør presiseres i lovteksten at begrepet «pedagogisk forsvarleg» i opplæringsloven § 3-2 sjette ledd innebærer en rett til å motta samiskundervisning etter en sterk språklæringsmodell. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 10 Stortinget ber regjeringen sørge for at elever som får samisk fjernundervisning, også får opplæring på samisk i noen andre skolefag enn samisk. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 11 Stortinget ber regjeringen sørge for tilrettelegging for og fullfinansiering av hospitering i samiskspråklige miljøer for elever som får samisk fjernundervisning. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 12 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for et nasjonalt nettverk for skoler med samiske elever. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 13 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man skal styrke ordningen med Samiske veivisere.
Forslag 14 Stortinget ber regjeringen utrede bakgrunnen for frafallet av elever i samisk språkopplæring i grunnskolen, og sette seg som mål å motvirke den negative utviklingen.
Forslag 15 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å utvikle flere digitale og oppdaterte læremidler på samiske språk, som apper, bøker og video. Sametinget skal involveres i arbeidet.
Forslag 16 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan, utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og Sametinget, om hvordan man kan rekruttere flere lærere og fagarbeidere med samisk bakgrunn, samt tiltak for å inkludere og beholde samiskspråklige ansatte med uformell kompetanse, for eksempel gjennom videreutdanning på arbeidsplassen.
Forslag 17 Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige arbeidsplasser i forvaltningsområdet for samiske språk plikter å tilby ansatte som ønsker det, digitale språkundervisningstilbud i samiske språk.
Forslag 18 Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgivere ved offentlige arbeidsplasser plikter å tilrettelegge for at lærere i samisk 2 og 3 som ønsker å ta etterutdanning for å kunne undervise i samisk 1, får tatt slik etterutdanning.
Forslag 19 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget styrke den samiske mentorordningen, hvor de eldre skal få mulighet til å overføre tradisjonell kunnskap til de yngre, og at det blir et prosjekt som har et urfolksperspektiv.
Forslag 20 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget utvikle en plan for å samle og ivareta tradisjoner og tradisjonskunnskap om samiske primærnæringer, styrke fagspråk og inkludere det i studie- og forskningsfelt.
Forslag 21 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget igangsette et nasjonalt og nordisk samisk språkprosjekt kalt «Giellašaldi – Språkbro», med formål om å gjøre samer som ønsker det, flerspråklige i samisk samt å få flere språkbrukere som behersker både sør-, lule- og nordsamisk og også skoltesamisk/østsamisk.
Forslag 22 Stortinget ber regjeringen sørge for at det regelmessig tilbys ettårige heltidsutdanningstilbud i kvensk.
Forslag 23 Stortinget ber regjeringen sørge for at kvenskspråklige barnehagelærer- og lærerutdanninger ved universiteter og høyskoler tilbys på årlig basis.
Forslag 24 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å utvikle flere læremidler på kvensk, herunder digitale læremidler, som apper, bøker og video.
Forslag 25 Stortinget ber regjeringen utrede bakgrunnen for frafallet av elever i kvensk og finsk språkopplæring i grunnskolen og sette seg som mål å motvirke den negative utviklingen.
Forslag 26 Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et språkopplæringssamarbeid mellom Norge (kvensk språk) og Sverige (meänkieli).
Forslag 27 Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende kvenske språksentre og utvikle dem til kvenske språk- og kultursentre.
Forslag 28 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
Forslag 29 Stortinget ber regjeringen nominere Várjjat siida til UNESCOs verdensarvliste.
Forslag 30 Stortinget ber regjeringen samarbeide med Sametinget i det videre arbeidet med å utrede mulighetene for et institusjonelt hjem for joik, inkludert en plan for et joikearkiv.
Forslag 31 Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Sametinget, utarbeide en plan for å øke kunnskapen og tilbud innenfor duodjifaget.
Forslag 32 Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Sametinget, utarbeide en plan for hvordan samiske kulturhistoriske gjenstander kan tilbakeføres til samisk eierskap og forvaltning. Planen må påse at de samiske museene under Sametingets forvaltning sikres de nødvendige ressurser til å kunne ivareta, magasinere, stille ut og drive formidling om tilbakeførte gjenstander.
Forslag 33 Stortinget ber regjeringen lage et kunnskapsgrunnlag om samiske og kvenske/norskfinske medievaner og -behov og foreslå tiltak som kan bidra til å styrke samiske og kvenske/norskfinske medier.
Forslag 34 Stortinget ber regjeringen styrke opplæringen av elever og lærere i grunnskolen om skogfinnenes historie og kultur.
Forslag 35 Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på skogfinsk historie og kulturarv.
Forslag 36 Stortinget ber regjeringen styrke tiltak som kan bidra til å ivareta skogfinsk kulturarv i form av språk, håndverkstradisjoner, byggeskikk og lignende.
Forslag 37 Stortinget ber regjeringen vurdere å gi Norsk Skogfinsk Museum status som et nasjonalt museum.
Forslag 38 Stortinget ber regjeringen utarbeide en langtidsplan for kvensk/norskfinsk kulturell og språklig gjenreisning.
Forslag 39 Stortinget ber regjeringen etablere et kvensk/norskfinsk veiviserprogram på linje med det jødiske og det samiske.
Forslag 40 Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Kvensk institutt kan utvikles og styrkes.
Forslag 41 Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes et program for kvensk/norskfinsk forskning hos Forskningsrådet.
Forslag 42 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en proposisjon som kartlegger eiendoms- og bruksrettigheter for samer og nasjonale minoriteter utenfor Finnmark i tråd med folkeretten. En slik kartlegging må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt, og bruks- og eiendomsrettigheter etter hevd og alders tids bruk.
Forslag 43 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovbestemmelse for å nedfelle prinsippet om fritt forhåndssamtykke fra FNs erklæring om urfolks rettigheter (Free, Prior and Informed Consent) i norsk lov.
Forslag 44 Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av manglende implementering av vedtak som omfatter urfolk og nasjonale minoriteter.
Forslag 45 Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med det kvenske/norskfinske miljøet, igangsette en helhetlig utredning av kvenenes/norskfinnenes rettigheter og stilling i det norske samfunnet. Herunder må det vurderes om det kan etableres en form for permanent representativt organ.
Forslag 46 Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for hvordan kvensk kunnskap og representasjon kan sikres i forvaltningen og i forbindelse med behandling av saker som angår den kvenske befolkningen.
Forslag 47 Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre rettssikkerheten for samer og nasjonale minoriteter, blant annet gjennom å gi dommere og andre rettsanvendere i forvaltningen opplæring i og kompetanse på urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, kultur og samfunn, ha tilgjengelige kvalifiserte tolker og å videreføre innsatsen for å rekruttere samer, samt nasjonale minoriteter, til de ulike rettsinstitusjonene.
Forslag 48 Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke samisk som rettsspråk.
Forslag 49 Stortinget ber regjeringen følge opp NOU 2008: 5 gjennom å forberede en lovbestemmelse som lovfester sjøsamenes rett til å høste de marine ressursene basert på Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.
Forslag 50 Stortinget ber regjeringen utrede den samiske retten til å utnytte de marine ressursene i hele det tradisjonelt samiske bosettingsområdet, i tett samarbeid med Sametinget og med utgangspunkt i Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.
Forslag 51 Stortinget ber regjeringen sette i gang tiltak for å sikre fiskeriaktivitet i sjøsamiske samfunn, som oppfølging av Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet (Dokument 3:6 (2019–2020)).
Forslag 52 Stortinget ber regjeringen sette i gang en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og reindriftens betydning for samisk kultur, og hvorvidt Norge gjennom sin forvaltning av reindriftens arealer oppfyller sine folkerettslige forpliktelser.
Forslag 53 Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på hvordan vold og overgrep kan forebygges i samiske miljøer.
Forslag 54 Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med selvdrapsforebyggende tiltak, med et særlig fokus på ungdom i samiske lokalsamfunn.
Forslag 55 Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer forskning på diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer mot urfolk og nasjonale minoriteter.
Forslag 56 Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikter samler inn og publiserer statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot samer og nasjonale minoriteter.
Forslag 57 Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å heve kompetansen om diskriminering og trakassering som rammer urfolk og nasjonale minoriteter, hos organene i forvaltningen som håndhever det sivilrettslige diskriminerings- og trakasseringsvernet.
Forslag 58 Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sørge for kompetanseheving hos politiet og i rettsvesenet om hatkriminalitet og hatefulle ytringer som rammer urfolk og nasjonale minoriteter.
Forslag 59 Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for flere lavterskeltilbud innen psykisk helse for den samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske befolkningen.
Forslag 60 Stortinget ber regjeringen utrede behovet for tiltak som sikrer at organiseringen og styringen av helsetjenestene til urfolk er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
Forslag 61 Stortinget ber regjeringen styrke opplæring i og utvikling av språkteknologiske løsninger som kan sikre tilgjengelighet til helsetjenester på samisk.
Forslag 62 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget utrede hvordan samers behov for en kollektiv kunnskap og statistikk om eget folk, blant annet knyttet til helse, kan dekkes i praksis.
Forslag 63 Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Senter for samisk helseforskning (Saminor) sin rolle i å bidra til kunnskap om helse og levevilkår for befolkningen i områder for samisk, norsk og kvensk/norskfinsk bosetting kan styrkes.
Forslag 64 Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med rettferdsvederlag for samer og kvener/norskfinner med tapt skolegang. Sametinget og relevante kvenske/norskfinske organisasjoner inkluderes i arbeidet.
Forslag 65 Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer forskning på behovene til funksjonshindrede samer og kvener/norskfinner.
Forslag 66 Stortinget ber regjeringen utvide nordisk samarbeid knyttet til funksjonshindrede samer og kvener/norskfinner. Sametingene i Norden inkluderes i samarbeidet.
Forslag 67 Stortinget ber regjeringen fullføre arbeidet med gjenbegravning av samiske levninger, og understreker behovet for en helhetlig prosess som tar hensyn til de berørtes ønsker.
Forslag 68 Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for å styrke kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter i barnevernet.
Forslag 69 Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å rekruttere flere fosterhjem med tilhørighet til urfolk og nasjonale minoriteter.
Forslag 70 Stortinget ber presidentskapet sette ned et utvalg som skal vurdere om det skal opprettes et frittstående, eksternt organ direkte under Stortinget for å kontrollere regjeringens og forvaltningens oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets vedtak, eller om en slik oppgave kan legges til et av Stortingets eksisterende underliggende organer.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne:
Forslag 71 Stortinget ber regjeringen foreslå å endre lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger til også å inkludere det kvenske og det skogfinske flagget.
Forslag 72 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag om å avvikle ordningen med forhåndstiltredelse hjemlet i oreigningslova i områder hvor det drives samisk reindrift.
Forslag 73 Stortinget ber regjeringen starte et arbeid i tett samarbeid med Sametinget for å styrke kystfiskeordningen slik at flere sjøsamiske kommuner og samfunn i Troms og Nordland kan innlemmes i ordningen.
Forslag 74 Stortinget ber presidentskapet se på hvordan Stortinget kan legge til rette for konsultasjoner mellom Stortinget og Sametinget, og eventuelle andre representative organer for nasjonale minoriteter i Norge.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 75 Stortinget ber regjeringen i samråd med Sametinget forprosjektere et dokumentasjonssenter som har ansvaret for utvikling av samiske språk.
Forslag 76 Stortinget ber regjeringen etablere et fagmiljø som kan jobbe systematisk med at skogfinner kan ta i bruk skogfinsk språk i en begrenset form, etter en rituell modell.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 77 Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag som medfører en avvikling av Sametinget som et eget organ basert på etnisk grunnlag, samt andre lover som forskjellsbehandler norske statsborgere på etnisk grunnlag.
Forslag 78 Stortinget ber regjeringen trekke Norge ut av ILO-konvensjon nr. 169.
Kilde: Stortinget
4: Vedtak 18
Stortinget ber regjeringen gjennomgå språkopplæringen i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør styrkes. I dette arbeidet må hindringer identifiseres og tiltak for rekruttering av samisk og kvensk språkkompetanse til barnehage og skole forbedres.
5: Vedtak 19
Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.
6: Vedtak 20
Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
7: Vedtak 21
Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
8: Vedtak 22
Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.
9: Vedtak 23
Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.
10: Vedtak 24
Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
11: Vedtak 25
Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget, på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskingshistorien.
12: Vedtak 26
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere endringer i navneloven, slik at etterkommere av urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.
13: Vedtak 27
Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.
14: Vedtak 28
Stortinget ber regjeringen ta ansvar for en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, språk, kultur og tradisjoner.
15: Vedtak 29
Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.
16: Vedtak 30
Stortinget ber regjeringen om en regelmessig rapportering om utviklingen av kvensk språk etter modell av dagens rapportering for de samiske språkene, og en vurdering av hva som er et hensiktsmessig omfang av en slik rapportering.
17: Vedtak 31
Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stortinget ved fremleggelse av budsjettet hvert år om hvordan arbeidet overfor urfolk og nasjonale minoriteter følges opp i de respektive departementers ansvarsområder. Det skal i tillegg legges frem en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet. Meldingen legges fram for Stortinget en gang i hver stortingsperiode, første gang i 2027.
