Sea King er en spennende arbeidsplass, det kan kvenske Egil Borch fra Børselv i Porsanger bekrefte. (Foto: Arne Hauge)

 

Funfact: Før kvenforkjemper Egil Borch (61) ble en kirkens mann, jobbet han på redningshelikopter.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Fra gammelt av var kvenene kjent for å søke sammen i egne bygder. Så også i bygda Kvalvik i Lyngen, historisk sett en kvensk bastion med stort sett kun kvenske familier. En av dem var familien Borch, der sønnen Egil en oktoberdag i 1978 sa far vel og reiste ut i verden.

Han endte i Lakselv i Finnmark. For godt, skulle det vise seg, dersom vi ser bort fra en geografisk justering på 40 kilometer fordi unge Egil etter hvert havnet i den minst like kvenske kvenbygda Børselv. Han sier dette om årsaken til at Lakselv og Børselv ble stedet:

«Det gjekk tell helvete»

– Jeg var inne på førstegangstjeneste ved kystartilleriet på Nesfort utenfor Lødingen. Forsvaret søkte etter redningsmenn, og siden jeg behersket svømming og liker å være i vann, sprang jeg rett til fortsjefen og sa jeg ville søke.

Egil ble innkalt på opptaksprøve i Oslo. Hele 70 søkere fra hele Norge. To måneder tok prøvene. De sjekket alt, sier han, inkludert psyken i flysimulator i tynn luft.

– Kravene var utrolig strengt. Jeg hadde en kamerat fra Bodø som gikk inn foran meg for å få beskjed om han kom inn, og da han kom ut var smilet borte. Nei, sa kameraten min, det gjekk tell helvete. Det var fordi sjefene hadde gravd fram et papir fra sesjonen hvor han hadde sagt at han ikke kunne gå på ski. Han hadde sagt det for å unngå natoplankene, de militære treskiene på den tiden.

Alt mellom himmel og jord

Borchen, derimot, han klarte seg, og ble siden utdannet på svømming, dykking og førstehjelp. Han ble det som på militærspråk kalles grenader, til forskjell fra dagens utvidete utdanning der redningsfolkene både er befal og sykepleiere.

– Da jeg kom til Lakselv var det som redningsmann på Sea King. Der jobbet jeg ut kontraktsperioden på tre år, og opplevde alt mellom himmel og jord. Fra fødsler om bord i helikopteret, til folk som døde i mine armer, minnes han.

Beklageligvis for grenaderer var øvre aldersgrense på Sea King 29 år, og den da 23 år gamle Egil måtte velge ny retning i livet. Han kunne riktig nok søke om forlenget kontrakt fram til fylte 29, men ville etterpå stått uten jobb.

Kirkelig karriere

Han valgte skolebenken. Tok først idrettslinja ved det som da het Holstbakken videregående skole i Alta, senere det som het distriktshøgskolen i Finnmark, også den i Alta. Han tok grunnfag og mellomfag, bygde på med et års kulturstudier, og fikk jobb som kulturkonsulent i Porsanger samt som daglig leder i Finnmark skikrets. Begge var halv stilling, før han i 1996 fikk stillingen som kirkeverge i Porsanger kommune, og året etter som daglig leder i Kirkelig fellesråd i Porsanger, et aksjeselskap.

Hvor han den stadig er å finne, på menighetskontoret i Laatasveien i Lakselv sammen med sognepresten. Derfra kan de sikkert høre når Sea King redningshelikopter tar av fra Banak-området, uten at vi tør bekrefte at Borch av den grunn lengter seg om bord.