Dialoogilaavo Eidsvollin paikkassa, Isotinka ulkopuolela, yhtäaikkaa ko raportti oli keskustelthiin sisälä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kommunal- og distriktsdepartementet skal koordinere oppfølgingen av forsoningstiltakene, men også andre departementer er tildelt ansvar.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen ble som kjent overlevert til Stortinget den 1. juni i 2023.
Deretter fikk Kontroll- og konstitusjonskomiteen den for videre behandling, med nye høringer og involvering av de berørte folkegruppene, hvorpå de la fram ei innstilling som Stortinget kunne behandle endelig den 12. november i fjor.
Det endte med en offisiell beklagelse for den fornorskningen og uretten staten hadde påført minoritetene, i tillegg til 16 tiltak i forsoningens navn, som ble sendt til regjeringen, og framtidige regjeringer, for videre oppfølging.
Flere departementer
Tidligere denne uka sendte Regjeringen ut ei pressemelding, der de blant annet skriver at det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har ansvar for å koordinere oppfølgingen.
Les også: En langsiktig prosess å følge opp, men «arbeidet er i gang»
Det skal imidlertid skje i dialog med andre relevante departement, all den tid Stortingets vedtak går over flere departementers fagområder.
Departementene som er tildelt ansvar i så henseende, i tillegg til KDD, er Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Slik er tiltakene fordelt
Det første tiltaket Stortinget vedtok, var den nevnte beklagelsen, som allerede er gjennomført. Ansvaret for de øvrige 16 tiltakene som er det som er fordelt mellom de ulike departementene.
Kunnskapsdepartementet har fått ansvar for fire tiltak (vedtak 16, 18, 20 og 21), Kultur- og likestillingsdepartementet har fått ansvar for tre tiltak (vedtak 22, 23 og 25), og Justis- og beredskapsdepartementet skal ta hånd om ett tiltak (vedtak 26).
Klima- og miljødepartementet har fått ansvar for ett (vedtak 27), mens Kommunal- og distriktsdepartementet tar seg av seks tiltak (vedtak 17, 19, 24, 28, 29 og 30).
Her kan du lese tiltakene
1: Vedtak 15 Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.
2: Vedtak 16 Stortinget ber regjeringen utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Arbeidet må bygge videre på eksisterende kompetanse-, forsknings- og formidlingsmiljøer og gjøres i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.
3: Vedtak 17 Stortinget ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid.
4: Vedtak 18 Stortinget ber regjeringen gjennomgå språkopplæringen i samisk og kvensk, og iverksette tiltak for at flere barn skal lære språkene i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom språksentre, kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører innen språkopplæring bør styrkes. I dette arbeidet må hindringer identifiseres og tiltak for rekruttering av samisk og kvensk språkkompetanse til barnehage og skole forbedres.
5: Vedtak 19 Stortinget ber regjeringen se på de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for språkutvikling.
6: Vedtak 20 Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
7: Vedtak 21 Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
8: Vedtak 22 Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.
9: Vedtak 23 Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.
10: Vedtak 24 Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
11: Vedtak 25 Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget, på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskingshistorien.
12: Vedtak 26 Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere endringer i navneloven, slik at etterkommere av urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.
13: Vedtak 27 Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.
14: Vedtak 28 Stortinget ber regjeringen ta ansvar for en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, språk, kultur og tradisjoner.
15: Vedtak 29 Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.
16: Vedtak 30 Stortinget ber regjeringen om en regelmessig rapportering om utviklingen av kvensk språk etter modell av dagens rapportering for de samiske språkene, og en vurdering av hva som er et hensiktsmessig omfang av en slik rapportering.
17: Vedtak 31 Stortinget ber regjeringen melde tilbake til Stortinget ved fremleggelse av budsjettet hvert år om hvordan arbeidet overfor urfolk og nasjonale minoriteter følges opp i de respektive departementers ansvarsområder. Det skal i tillegg legges frem en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet. Meldingen legges fram for Stortinget en gang i hver stortingsperiode, første gang i 2027.
Det siste tiltaket (vedtak 31) handler om Regjeringens årlige meldeplikt til Stortinget, og gjelder dermed for alle departementene.
Les også:
