Disse vant Kvensk skrivekonkurranse 2022/2023

Illustrasjon: Wilfred Hildonen

 

Les vinner-navnene og juryens begrunnelse.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Vinnerne i kvensk skrivekonkurranse er kåret, og i dagene som kommer har Ruijan Kaiku gleden av å både vinner-intervjuer og selve bidragene. Her er det bare å følge med. Men så til det aller viktigste:

Juryen kan nemlig røpe at det for kvensk skrivekonkurranse 2022/2023 ble kåret fire dyktige og velfortjente vinnere. Disse fire er:

Aili Eriksen, 1. plass – kroner 15 000
Ragnhild Margretha Taranger Krüger, 2. plass – kroner 10 000
Marie Konstanse Skogstad, delt 3. plass – kroner 2500
Eva Svaneblom, delt 3. plass – kroner 2500

Det var Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, Ruija forlag, Kvensk Institutt og Ruijan Kaiku som sist vinter utlyste den kvenske skrivekonkurransen. Juryen opplyser at det kom inn totalt 20 bidrag: 11 dikt,  5 noveller og 4 essays.

Lære kvensk i søvne?

Flere av bidragene var på kvensk eller på meänkieli. Juryen melder om en spennende jobb med å lese gjennom mange gode bidrag. Tema for konkurransen var «Kvensk vår.»

Aili Eriksen vinner med teksten «Pito-ohjheet siitä kunka tulla kielenpittääjäksi KvääniKevät© produktin avula.» Den er som vi forstår på kvensk, og juryen uttaler blant annet følgende om bidraget:

«Teksten er skrevet på kvensk og er formet som en bruksanvisning for et produkt med navnet Kväänikevät©. Teksten besvarer temaet i konkurransen, Kvensk vår – Kväänikevät, på en fantasifull og god måte. Språket i teksten er klart og tydelig og retter seg direkte til deg som leser. Det imaginære produktet skal hjelpe deg å lære kvensk i søvne, og går tydelig ut fra en virkelighet hvor du ikke kan kvensk fra før – en virkelighet mange kvener kjenner seg igjen i i dag.»

Være kven i dag

Ragnhild Margretha Taranger Krüger klatrer opp på nest høyeste pallplass med teksten «Mamma, bestemor og oldemor og min kvenske vår.» Juryen begrunner avgjørelsen med blant annet følgende:

«Historien tar oss tilbake til minner om det kvenske, gjennom flotte hverdagsøyeblikk. Vi får og undring over vår egen tilstrekkelighet, ved å være kven i dag. Beskrivelsen av arbeidet med det kvenske håndarbeidet som utføres, gir oss fine og rørende øyeblikk. Den forteller oss om kvinnens arbeide og harde kår. Vi får bilder som forsterker vår takk for arven, som er gitt oss. Skribenten gir en sterk følelse av tro på den nye kvenske vår.»

Et tegn på vår?

Tredjepremie ble i år delt mellom to bidragsytere Den ene går til Marie Konstanse Skogstad for teksten «Kvensk vår – Kväänin kevät», der juryen blant annet sier følgende i sin begrunnelse:

«Det brukes et beskrivende språk som gir mange assosiasjoner; vi kan se for oss bildene som beskriver vårens ankomst her nord, men også bildene som viser hvordan den kvenske våren er i ferd med å springe ut. Dikteren tar også i bruk det kvenske språket, flere vers er skrevet på kvensk. Kanskje det også er et tegn på den kvenske våren?»

Tredjepremie nummer to går til Eva Svaneblom for teksten «Jossaki.» Den er skrevet på meänkieli, og juryen sier blant annet følgende i sin begrunnelse:

Gjøre jobben sjøl

«Teksten er en meänkieli-tekst i kortform, et lite dikt om å skrive. Det uttrykker godt hvordan det er å stå i en kjede av språkbrukere i fortid og nåtid og ikke mestre sitt eget morsmål. Tross alle hjelpemidler og bistand fra andre må en ta ansvar og gjøre jobben sjøl, kaste seg ut i det og ta språket i bruk. Ordbruken er presis og hverdagslig og usentimental. Diktet munner ut i et paradoks, det er fint og sårt og gjør inntrykk.»

Vi gratulerer vinnerne på det varmeste, og tar med at de øvrige 16 bidragsytere som ikke nådde opp i denne omgang, vil få hvert sitt eksemplar av Fraseboka. Den som Kvenungdommen ga ut før jul sammen med Ruija forlag.

Vi kommer som nevnt tilbake med seiersintervjuer og bidrag.