«Dokker kan faen ikke viske oss ut av historien»

Kvenske Andreas Syrstad Collins fra Nordreisa er ikke redd for å bruke sterke virkemidler i sin kunst. (Foto: privat)

 

– Jeg var så jævlig forbanna på fornorskninga, forteller Andreas fra Nordreisa. Sinnet brukte han i et kunstprosjekt om usynliggjøringen av kvenene.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Andreas Syrstad Collins fra Nordreisa var 16 år gammel da han fikk han vite at han er kven.

– Det gjorde veldig inntrykk på meg, og jeg ble veldig interessert i det kvenske og har lest meg opp om historien, språket og kulturen, forteller han.

Nå er Andreas 19 år og går førsteåret på bachelorstudiet i tekst og skribent ved Høyskolen i Kristiania. Planen var at klassen dette semesteret skulle arrangere en litterær salong for å vise publikum hva de jobber med, men på grunn av koronasituasjonen så måtte studentene istedet gjøre denne salongen digital.

– Vi har fått laget en nettside der studentene viser fram et av sine prosjekter. Jeg valgte å lage en film av teksten min Manalaiset, forteller Syrstad Collins.

Var skikkelig forbanna

Han forteller at han en dag i vinter plutselig kjente et stort sinne mot fornorskinga og usynliggjøringa av kvenene. Da satte han seg ned å skreiv ned tankene. Resultatet ble diktet Manalaiset.

– Det høres kanskje rart ut å bli sint på fornorskingsprosessen, men jeg var rett og slett jævlig forbanna. Ved å skrive denne teksten fikk jeg ut litt av dette sinnet jeg hadde mot usynliggjøringen av kvenene, forklarer han.

«Ikke stjel fra oss. Ikke endre oss. Ikke visk ut vårt språk. Ikke glem oss.»

I filmsnutten der Andreas leser opp teksten, har han i tillegg til å bruke bilder fra nærområdet i Reisa, brukt flere sterke grep for å forsterke budskapet sitt.

«Vi er like ekte som du og dine, men vi ble glemt i historien. Vi ble gjemt. Språket ulovliggjort. Kulturen rydda bort. Brent i tjæremila.»

Historietimer for venner

– Jeg har prøvd å visualisere denne urettferdigheten og det sinnet som det burde være mot fornorskningen. Vi har mistet så utrolig mye, sier han.

Andreas forteller at han i løpet av det siste året som student i Oslo, har møtt mange som ikke vet noe særlig om kvener.

– Jeg ender ofte med å ha historietimer for folk som ikke kjenner til fornorskinga og kvensk historie, kultur og språk. En av grunnene til at fikk jeg lyst til å fremføre dette diktet på den litterære salongen, var nettopp for å belyse den kvenske historien og usynliggjøringen av kvenene, sier han.

Tilbakemeldingene han har fått har vært veldig positive.

– Jeg har blant annet fått meldinger fra folk i familien som innrømmer at de har kvenske røtter. Mange andre ble også overrasket over fornorskninga, og vil vite mer om kvener, og det synes jeg er veldig bra. En av grunnene til at jeg ville lage denne filmen var jo for å skape bevisthet rundt dette, sier han.

Brenner for det kvenske

De siste årene har Andreas lest seg mye opp på historien om sin kvenske bakgrunn, og han tror nok det blir flere kvenske skriveprosjekter frmover.

– Jeg skal snart legge ut et dikt som heter Eg er kven. Jeg håper at det også vil nå ut til folk, sier den engasjerte skrienten.

Videoen Manalaiset er fra litterærsalong.net