Eva Josefsen oon prošektijohtaja tutkimusprošektissa TRUCOM. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Forskerne som driver følgeforskning på Sannhets- og forsoningskommisjonen presenterte prosjektet og foreløpige funn.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Forskningsprosjektet TRUCOM skal etablere kunnskap om hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble opprettet av Stortinget i 2018, fortolker og iverksetter sitt mandat.

To av medlemmene i forskningsgruppa, Eva Josefsen (prosjektleder) og Else Grete Broderstad, var på plass i Tromsø 23. april i forbindelse med landsmøtet til Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. Her presenterte de prosjektet og foreløpige funn. Foredraget hadde fått tittelen «Den tause kommisjonen? Sannhets og forsoningskommisjonen i det offentlige rom.»

Josefsen sa at det er fint å kunne formidle foreløpige funn og kunne kvalitetssikre det gjennom dialog med folk, for å se om de er på rett spor og om det er andre ting de kunne tatt hensyn til.

– Vi forholder oss til mandatet når vi forsker på kommisjonen, sa hun.

– I kommisjonens mandat står det blant annet at kommisjonen «skal legge opp til et systematisk og nært samarbeid med berørte miljøer og organisasjoner, slik at de blir involvert og konsultert.» Kommisjonen skal vurdere å opprette én eller flere referansegrupper, samt avgi delrapporter underveis hvis det er hensiktsmessig.

– Disse tingene er med i vårt arbeid når vi snakker om kommisjonens forhold til omgivelsene, forklarte Josefsen.

Les også: Problematiserer kommisjonens taushetsstrategi

Taushet som strategi

Forskerne har sett på hvilken strategi kommisjonen har lagt opp til når det gjelder forholdet til sine omgivelser, og hevder de har valgt en taushetsstrategi. Dette mener kommisjonen er tillitsskapende, ifølge Josefsen.

Hun sa at normen om taushet noen ganger er nødvendig, for eksempel knyttet til alvorlige lovbrudd og etterforskning omkring ulykker eller erstatning, men gjorde samtidig et poeng av at kommisjonen ikke driver etterforskning eller granskning av lovbrudd.

– De skal undersøke statens fornorskningspolitikk, en politikk som har vært preget av taushet og usynliggjøring. I den verste fornorskningstiden var det også en grad av mistenkeliggjøring av kvenene, og man ble taus, sa hun.

– Kommisjonen fremhever at selve prosessen de er inne i skal ha en forsonende effekt. Det at de arbeider og måten de arbeider på skal i seg selv være forsonende, sa Josefsen.

Mulige forklaring

TRUCOM har sett nærmere på tre punkter som mulige forklaringer til kommisjonens valg av lukkethet, men understreket at funnene ikke er absolutt, eller ferdigforsket, og at det kan endre seg.

Les også: Lite kunnskap om fornorskningspolitikken ovenfor kvenene

– Konsensus er den ene mulige forklaringen, og jeg vil understreke at dette fortsatt er foreløpige drøftinger vi gjør, sa Josefsen.

Forskeren viste til mandatet som sier at «kommisjonens formål er å etablere en felles forståelse av fornorskningspolitikken og dens konsekvens.»

– Vil vi få en rapport der alle medlemmer i kommisjonen er enige? At det ikke uttrykkes dissens eller uenighet? Et ønske om en kommisjonsrapport der man er enige om sluttresultatet kan være en drivkraft for at man jobber som man gjør, sa hun.

– Det kan tenkes at det målet kan forklare en eventuell driv og ønske om konsensus, sa Josefsen.

Det neste punktet de har sett på er at kommisjonen er en akademitung ekspertkommisjon.

– Flertallet av kommisjonsmedlemmene har forskerkompetanse. Det er fem prosessorer og tre førsteamanuenser, av til sammen tolv medlemmer.

– Selv om kommisjonsarbeidet ikke skal være forskning, som de presiserer selv, benyttes det forskningsmetoder. Vi kan anta at det gjøres analyser med utgangspunkt i det medlemmene er trent til. De er trent til å forske og bruke de metodene, sa Josefsen.

Den tredje mulige forklaringen TRUCOM drøfter, er hvordan kommisjonen forstår seg selv.

– Kommisjonen holder fram at de er oppnevnt av Stortinget i henhold til Stortingets forretningsorden. Kommisjonen er å regne som en granskingskommisjon, og sammenligner seg ofte med Lundkommisjonen og kommisjonen etter Scandinavian Star-ulykka. Sistnevnte var en ulykke som man etterforsket. Lundkommisjonen var etterforskning av ulovlig overvåkning, sa forskeren.


Etter foredraget ble forskerne takket med blomster av Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– De skulle klarlegge og vurdere et faktisk begivenhetsløp knyttet til en konkret og avgrenset hendelse. Kommisjonene hadde klare trekk av etterforskning. Fornorskningspolitikken har et langt bredere nedslagsfelt. Det er ikke en ulykke. Det er ikke et lovbrudd. Det er en sammenhengende politikk som nedfelte seg i lover og samfunnsstrukturer, og som fortsatt virker, sa hun.

– Denne kommisjonen skal ikke etterforske om det har vært brudd på loven, men hvordan det var nedfelt i lover, samfunnsstrukturer og politiske vedtak i Stortinget og så videre. Det er forskjellen på denne og andre kommisjoner.

– Kommisjonen ser ikke ut til å ha vektlagt den særegne posisjonen, som Stortinget i egne kommentarer til egen forretningsorden viser til, at de har et bredere mandat enn å kartlegge og vurdere tidligere faktiske hendelser.

– Sannhetskommisjonen har et framtidsrettet perspektiv, der forsoningsarbeidet, til forskjell fra andre kommisjoner, står sentralt. Og at prosessen, kanskje nettopp derfor, er like viktig som selve sluttrapporten, avsluttet Josefsen.