– Du er kanskje mer en slags finnkjerring

Marte Hallem vil gjennom dokumentaren «Finnkjerring» finne ut mer om sin skogfinske slektsbakgrunn. Foto: Privat.

 

Marte Hallem vil finne ut mer om sin slektsbakgrunn gjennom filmprosjektet «Finnkjerring».

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Marte Hallem fikk høre en kommentar om sin slektsbakgrunn da hun var rundt 20 år. Hennes daværende sjef mente hun var av taterslekt, noe hun verken kunne bekrefte eller avkrefte.
– Du er kanskje mer en slags finnkjerring, mente han så.
Dette var nok til at Hallem ble nysgjerrig og ønsket å finne ut mer om sin slektsbakgrunn.
– Jeg synes «finnkjærring» var litt spennende, og jeg har funnet ut at jeg har skogfinske aner i alle ledd bakover, forteller Hallem.

Prosjekter
Scene Midt AS har kontorsted i Verdal og jobber først og fremst i Midt-Norge, men også ellers i landet. Hallem kom inn i film/tv-bransjen gjennom produksjonen «Tuva frå Tarva» på NRK, hvor hun spilte mor til Tuva. Hun var programleder for «Klostrene ved verdens ende» (NRK) og for «Bygdedoktoren» – dokumentarisk portrett av Joralf Gjerstad for TVNorge. Hallem har også vært aktuell i to store tv/filmproduksjoner. Hun var programleder i «Vi er pilegrimer» og hun hadde regien på dokumentarfilmen «I skyggen av oljeeventyret».

Goodwill
Nå er Hallem i gang med å utvikle dokumentarprosjektet «Finnkjærring».
– Nå er jeg opptatt av å lage en godt prosjekt. Det er alltid en kamp å få inn midler til slike prosjekter, opplyser hun.
Likevel møter mye goodwill. Selv om historien er personlig, har den stor allmenngyldig verdi.
– Det er en kultur som skal belyses. Skogfinner har folk hørt lite om, konstaterer hun, og har stor tro på å komme i mål med prosjektet.
Nylig fikk Hallem 100 000 i støtte fra kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom tilskudd til nasjonale minoriteter. Hun har også fått 100 000 kroner fra Fritt ord og 100 000 kroner fra Midt Norsk filmsenter.
– Jeg har ikke gjort all research til denne dokumentaren. Jeg vil at det skal være en del av dokumentaren, forklarer Hallem.
Nå holder hun på å lage en pilot, for å «pitce» filmen inn til blant annet NRK.

Kvinnefokus
Hallems tippoldemor, Ingeborg Anna Kjesbu, var skogfinn. Hennes opprinnelige etternavn var Kuosmainen, men hun måtte ha norsk navn, derav Kjesbu. I fire ledd har også kvinner i slekta båret navnet Marte.
– Det var helt tilfeldig at jeg ble hetende Marte, men jeg har lyst til å ha fokus på kvinnene. Kvinner har vært underkommunisert i historisk sammenheng, påpeker hun.
Hun tenker også at det ikke var så stas og bli kalt for «finnkjærring» for hennes skogfinske formødre.
– Dem ville ikke være finnkjærringer. Dette var nok litt negativt ladet. Deres finske slektsbakgrunn var ikke noe som ble frontet – eller så var dem ganske enkelt ikke opptatt av arv slik vi er i dag, forklarer Hallem.

Blåtoner
Hallem synes prosjektet så langt har vært kjempeinteressant å jobbe med. Enda er det èn i slekta som husker hennes tippoldemor og kan fortelle om henne.
– Jeg har fått vite at hun var opptatt av musikk og hun sang på blåtoner, forteller hun.
På nettet forklares blåtoner med at det settes en nedad- eller oppadgående strek foran den gitte nota, for å markere at den utføres noe høyere eller lavere enn skrevet.

Vikinger og skogfinner
«Finnkjerring» blir Hallems personlige reise inn i skogfinsk kultur og slekt for å belyse historien til skogfinnene.
– Vi har ikke vært bevist denne slektsbakgrunnen og har ikke lært særlig om dette på skolen, medgir hun.
Hallem er også opptatt av hvem vi er i dag. Hun er født og oppvokst på Stikklestad.
– Her går alle rundt og tror vi er vikinger, så er kanskje halve bygda skogfinner, smiler hun, som langt fra vil kalle seg ekspert på området.

– Jeg tror ikke det laget en slik film tidligere, og jeg håper å nå godt ut til publikum i Norge og kanskje i Sverige og Finland, avslutter hun.