Et utvalg dråpestoppende munnbind laget av Ingunn Guttormsen fra Alta. (Foto: Privat)
Da den sykehusløse og helsemessig utsatte kommunen i nord meldte at de ønsket lokalprodusert smittevernutstyr, hev det lokale quiltelaget seg straks rundt.
Maureen Bjerkan Olsen
– Ja, det stemmer, vi i Alta guiltelag syr munnbind. Vi sydde sammen i går kveld. Vi sydde gjennom kamera, sier Ingunn Guttormsen, innbygger i den stolte, men svært koronabekymrete byen i Finnmark. Ingunn sier at de den kvelden var seks damer som sydde sammen over nett, og at de hadde det kjempekoselig.
– Vi fikk info fra kommunen om at de ønsket noen som kunne sy slike munnbind, og da jeg delte den informasjonen med Alta quiltelag, var det flere som ville være med, sier Ingunn, vi pratet med henne tirsdag ettermiddag inneværende uke. Oppdraget haster, det er et kappløp for liv og helse, tomme eller slunkne lagre i byens helsesenter trenger at drevne sydamer gjør seg skyldig eller skal vi si «quilty» i kampen mot viruset. Det bor 20.000 i kommunen, nærmeste sykehus er på andre siden av en av landets mest utsatte fjelloverganger. Folk er engstelige, og for mer om sykehussaken i Nordlysbyen, les denne i Altaposten:
– For øyeblikket syr vi bare munnbind, sier Ingunn, som rundt om i Norge har mange quilte-kolleger opptatt med å gjøre en innsats for lokalt og nasjonalt smittevern. For mer om engasjementet til damene i Alta quiltelag, les også denne saken:
– Vi bruker bomullsstoff som tåler kokvask, og stoffet henter vi fra ulike bruksområder, blant annet laken og andre sengeklær, sier hun, og bekrefter at hun tenkte lite «teori» før hun satte i gang. Hun fikk bare lyst til å prøve, og vips så var de i gang. I Alta, bekrefter hun, skal kun latteren få lov til å smitte. Selv om det naturligvis er umulig å gi noen garanti, ekstra smittsomt som det farlige viruset er.
Kaldt hode og varmt hjerte: – Tenkte bare at denne dugnaden for økt lokal smitteberedskap ville jeg være med på, og vips var vi i gang, sier Ingunn Guttormsen fra Alta quiltelag. (Foto: Privat)
I alle samfunnslag er sjansen for å finne kvener økende, og ekstra stor hvis det er snakk om damer nord i landet som samles til strikking og toving, sying og quilting. Så også i Alta quiltelag, der flere av damene har forfedre og formødre som i sin tid vandret over fra Finland.
– Min tante sier at mine oldeforeldre var kvener, svarer Ingunn når vi spør om hennes bakgrunn. Foruten kvensk og norsk har laget også folk med samisk bakgrunn.
– Dere heftet ikke med å sette i gang. Er det noe vi andre som ikke syr kan bidra med? Har dere behov for mer stoff for å sy?
– Vet ikke om vi trenger stoff, men jeg ser at det går mye av strikk, sier quilteren, som også i en normalsituasjon uten pandemi syr mye, blant annet til lokale julesalg. Hun er sosialt anlagt, og ser fram til når hun og resten av damene kan logge av og møtes også i den virkelige virkeligheten.
– Tenker jeg gleder meg til det er over, bekrefter hun.
Har du strikk som passer til slike munnbind? Da må øyeblikket sies å være inne for en donasjon til gode formål.
