M. Seppola Simonsen i smia på Markkina, med noen av de andre deltakerne rundt. Navnet Seppola, eller Seppälä som det kommer av, knyttes gjerne til ordet seppä, som passende nok betyr ‘smed’. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

– Ambisiøst, sa smeden, som helst skulle sett at ungdommene startet på et lavere nivå. De svarte med å smi mens jernet var varmt.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er tøft.

Det sier Nord-Troms museums håndtverker og smed, Hans Erik Olsen, med et glimt i øyet.

Denne helga har han holdt styr på åtte unge deltakere, med variert erfaring fra smievirksomhet, i og ved smia på Markkina i Yykeänperä/Skibotn.

Det er ett av flere museumsanlegg som Nord-Troms museum eier og driver i regionen.

– Det er egentlig ambisiøst å starte rett på knivblader, og det er ikke det første jeg hadde ville startet med. Men alle må jo starte et sted, sier smeden.

Deltakerne er med på arrangementet «Åndelig håndtverk med Kvenungdommen», som Ruijan Kaiku omtalte før helga.


Hans Erik Olsen ved en mobil esse. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Utenfor hovedsmia er det rigget opp flere mobile esser. Men det er ikke nok til alle, så man er nødt til å dele og samarbeide.

Skryter av deltakerne

– Spiker hadde kanskje vært et mer egnet objekt å starte med?

– Ja. Hvis man aldri har vært borti smiing før, så bør de grunnleggende smiteknikkene være på plass før man strekker seg opp til stålsetting, sier Olsen.

Det er nemlig ikke bare smiing det er snakk om her, påpeker han.

– Det er mange trinn, som for eksempel essesveising og herding.


Deltakerne får skryt for sine samarbeidsevner. Her ser vi Henrik Madsen og Anna Sollie i godt driv. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Olsen synes imidlertid det er en flink gjeng han har med å gjøre, og tror resultatet kommer til å bli bra.

– Når de samarbeider slik som denne gjengen gjør, og det er lagt opp til at det alltid er en som hjelper den andre, så går det bra.

Vaimovoima

Men den rutinerte smeden vet også å sette litt ekstra press på gutta.

– Jentene er litt foran, sier han, såpass høylytt at guttene får det med seg.

– De har kanskje litt bedre struktur, og følger mer slavisk dette med å hjelpe hverandre, det er kanskje der det ligger, tror Olsen.


Vebjørn Vinjar Karvonen var den eneste «innfødte», som han selv sier, blant deltakerne. De øvrige var tilreisende. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Vaimovoima, skyter Vebjørn Vinjar Karvonen inn fra sidelinja, som en slags forklaring. Det er et etter hvert velkjent, kvensk begrep for ‘kvinnekraft’.

Les også: Klinket til med «Vaimovoima» på forsiden

Kvensk arv

Ruijan Kaiku var til stede på lørdagen, på dag to ut i smiinga.

Nevnte Karvonen, som er primus motor bak arrangementet, tror det skal holde med de to dagene.

– Vi startet i går og vi kommer til å bli ferdige i dag, sier han.


Det gjelder å smi mens jernet er varmt, heter det i uttrykket. Det glodvarme stålemnet ligger på ambolten, klar til å hamres og formes til en velsmidd kniv. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Han sier at det både er artig og engasjerende å være samlet, og ikke minst gjøre noe litt utover det deltakerne vanligvis gjør.

– Det er et dypdykk utover det kvenske som vi holder på med ellers, der vi samtaler om ting og sitter på møter og den type ting. Her er vi faktisk involvert i noe, som vi også føler kan spores tilbake til den kvenske arven og tradisjonen.

Dundrende suksess

Karvonen forteller at interessen var stor og at det ikke var vanskelig å fylle opp de åtte plassene som var til rådighet. Faktisk er han den eneste innfødte deltakeren.

– De fleste har reist langt for å være med på dette.

Han beskriver det som litt skummelt å skulle stå på arrangørsiden.

– Det er mye som skal ordnes og det ligger et ansvar i det; Å lokke folk til Skibotn og være her en helg. Da må deltakerne få noe ut av det også, sier han.


En av deltakerne, Ilja Nicolaysen Sundelin, ser at skaperverket hennes stadig tar form. Det nærmer seg en kniv. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

For de har gjort mer enn bare smiing under oppholdet. De har blant annet fått omvisning og kvensk sang av Leif Bjørnar Seppola på Hottitalo/Hottigården, en freda kvengård i nærområdet.

Karvonen sier videre at han har hatt god hjelp i forkant. Han har, sammen med Benedict Beldam, utgjort arbeidsgruppa. Han har dessuten fått god hjelp fra nestleder Henrik Madsen, kan han opplyse.

Og Karvonen mener de har lyktes:

– Jeg føler at dette er en dundrende suksess, sier Kvääninuoret-lederen.

– Og læremesteren, Hans Erik Olsen, er han så dyktig som ryktene skal ha det til?

– Han må jo være bedre, spør du meg. Han er fantastisk dyktig, avrunder Karvonen.