Leder i Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto, Hilja Huru, ønsker at en må tenke nytt for å oppmuntre flere til å velge kvensk lærerutdanning. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto mener man bør se på karakterkravet til dem som velger kvensk integrert i lærerutdanningen.
Toinen johtaaja – nestleder Jan Daleng. Foto: NKF-RK
NKF-RK oppfordrer myndighetene til å tenke nytt når det kommer til rekruttering av studenter til det «kvenske» lærerstudiet.
Blant annet mener de at man bør se på en ordning der studenter som velger kvensk integrert i lærerutdanningen har krav om karakteren 3 i stedet for 4 i matematikk ved opptak. Dette i håp om å øke antall studenter som velger å kombinere kvensk med lærerutdanningen.
– Studenter som velger kvensk som en del av sin lærerutdanning må ha forkunnskaper tilsvarende kvensk fra videregående, noe som betyr at elever som velger kvensk på videregående har gjennomgående høyere timeantall enn andre, sier Hilja Huru og Jan Daleng i ei pressemelding.
Viktig kompetanse
– Som lærerstudent vil deres kvenske språk- og kulturkompetanse i stor grad veie opp for denne ene karakteren i matematikk når man vet hvor viktig det er å gi plass for minoritetenes kultur i skolen, noe internasjonal forskningsbasert erfaring bekrefter. Særlig gjelder dette marginaliserte og tidligere undertrykte kulturer som kvensk språk og kultur, sier leder og nestlederen.
De viser til at studenter som har kvensk på videregående skole har større arbeidsmengde enn andre elever på grunn av måten undervisningen er organisert. Dette kan igjen gå noe ut over karakterer i andre fag.
– Forslaget innebærer altså ikke at man stiller lavere krav til de som velger kvensk i lærerutdanningen, da det allerede stilles andre og høyere krav til nettopp disse studentene ved opptak, påpeker Huru og Daleng.
Håper på ringvirkninger
NKF-RK viser til at for maorifolket på New Zealand ser man forskningsresultater som identifiserer mangel på inkludering av elevenes kulturelle referanser i alle aspekter ved læring som en betydelig barriere for elevenes skoleprestasjoner.
– I Finnmark har en stor andel av barna enten kvensk eller samisk bakgrunn, eller begge deler. Kan man i større grad inkludere kvensk og samisk i skolen og slik basere mer av læringsaktivitetene på elevenes bakgrunn vil det bidra positivt inn i alle fag, som i samfunnsfag og naturfag. I matematikkfaget er det viktig å basere undervisningen på elevens kultur og interesser, og disse to går ofte hånd i hånd. Vi tror derfor at forslaget vil gi gode ringvirkninger.
– I tillegg ønsker vi gjennom forslaget bidra til å øke opptaket til lærerutdanningen i Finnmark som i sin tur øker antallet lærere med godkjent lærerutdanning i skolen i fylket, melder Huru og Daleng.
