Ei bygd oppkalt etter ett fiskeredskap

.

Det kvenske navnet på Porsangerbygda Ildskog er blant annet oppkalt etter ett fiskeredskap som ble brukt for å holde fiskegarn flytende.

Irene Andreassen,
Stedsnavnkonsulent

Tyllyruto er ett kvensk grendenavn i Porsanger. Grenda er noen kilometer øst for Lakselv. Navnet Tyllyruto har vedtatt skrivemåte etter lov om stadnamn, og det har også de samiske og norske parallellnavna, som er Dulerohtu og Ildskog.

Fiskeredskap
Navnet Tyllyruto er sammensatt av tylly og ruto. Vi skal se nærmere på de to navneledda.
Ordet tylly betyr ‘neverfløyt’. Neverfløyt brukes til å holde fiskegarn flytende.  En tylly er brukt i den øvre delen av garnet, i overtelna, som kalles ylipaula eller yläpaula. Ordet tylly var nok mer i bruk i Porsanger-dialekten i den tida never var aktuell som fløytmateriale. Siden kom man til å bruke kork, eller korkki, av samme årsak.
Tylly er brukt i samme betydning både på svensk og finsk side, og vi finner det igjen i stedsnavn som Tyllyjärvi og Tyllylahti i Inari, i finsk Lappland.

Å rulle i hop
Tylly henger i hop med verbet tyllytä som betyr ‘å rulle i hop’. Ordhistorisk (etymologisk) er tylly et lånord fra svensk tylla, tyllå m.fl. som betyr ‘sammenrulla stoff eller papir’, og også ‘neverfløyt’. Det finske og kvenske ordet tylly hører til de såkalt beskrivende (deskriptive) orda, og kan også ha samme rot som blant annet tyllerö som betyr ‘liten, rund jentunge’. Et neverfløyt er da også noe rundt, og det lages på denne måten: Først tar man et passende stykke never og stikker det i kokende vann der det straks begynner å krølle seg. Så tar man det opp og binder det hardt rundt en trepinne helt til neverstykket begynte å kjølne. Så drar man trepinnen ut og fløytet er ferdig (Kilde: suomenmuseotonline.fi)

Krattskog
Etterleddet ruto betyr ‘tett krattskog’. Ordet er registrert i Storfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta og Porsanger. Ordet har også andre former, deriblant rutu (Kåfjord, Kvænangen, se www.kvenskestedsnavn.no) Ordet er et typisk «nordlig ord» som også finnes i dialektene i Nord-Finland og Nord-Sverige. Det er et lånord fra samisk rohtu, som har om lag samme betydning.

Ildskog
Så var det det norske parallellnavnet Ildskog, som vel ikke er  like lett å forklare. I Norske Gaardnavne (1924) skriver Just Qvigstad følgende om dette navnet: «Ildskog (Tylliruto) og Ildskog østre. Fn. Tylli- eller Tylly-ruto, af fn. Tylly = sammenrullet Birkenæver, og ruto = Skov. Ildskog forutsætter fn. Tuliruto =. Der har i gamle Dage været Skovbrand der.»
(Forklaringer til Qvigstad sin tekst ovenfor: fn. = finsk, tuli betyr ‘ild’)
Qvigstad nevner ikke et samisk parallellnavn på grenda. Han virker heller ikke sikker på den antakelsen at navnet Ildskog kommer av et mulig «Tuliruto» (Ildskog). Spørsmålet blir da om det norske navnet Ildskog kan være en feilaktig eller konstruert oversettelse av «Tuliruto». Men et navn som «Tulirotu» er ikke dokumentert, etter det jeg vet.

Den samiske varianten
Hva så med det samiske parallellnavnet Dulerohtu? Jeg har ikke funnet noen forklaring til dette forleddet. For øvrig ser det ut som om samiske navn med betydninga ‘brann, brent, svidd’ har forledd på Buollán, f.eks. Buollánnjárga i Karasjok og Kautokeino, og Buollánrohtu («Brannskog») i Porsanger. I nærheten av Tyllyruto har vi for øvrig grenda Palo, som på norsk heter Brennelv. I Storfjord er det ei slette som heter Brenna på norsk, Buollán på samisk og Palo på kvensk.
Det samiske ordet for ild er for øvrig dolla.

Kan forleddet i det samiske navnet Dulerohtu være ei lydlig tilpassing av Tuli- fra et «ikke-eksisterende navn» «Tuliruto»?  Svaret på spørsmålet om opphavet til forledda i det norske grendenavnet Ildskog og det samiske navnet Dulerohtu forutsetter nærmere undersøkelser.