Krigens grusomheter presset så mange kvener på flukt at mange steder i Troms ble nordmenn i mindretall. – Det var ei svært traumatiserende tid med stor betydning for kvenenes tilblivelse i Norge, sier Harald Lindbach, stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT, Norges arktiske universitet. (Foto: Arne Hauge)

 

Den store nordiske krigens betydning for kvensk tilflytting til Norge er for lite dratt fram, mener forsker Harald Lindbach.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

Harald Lindbach er stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT, Norges arktiske universitet. Spesielt har han forsket på området Nord-Troms på 1700-tallet, inkludert forbindelsene til den andre siden av grensen.
På den tiden var historiens mørke i ferd med å lette, og kvenene dokumenterbart etablert på norsk side. Når det gjelder årsaken til at kvenene dro til Ruija, så legger Lindbach stor vekt på den store nordiske krig. Krigen herjet med stor voldsomhet fra 1700 til 1721, med Sverige og russerne som hovedaktører.

Ble i flertall

– Graden av vold var helt utrolig, sier stipendiaten, og forteller om krigshandlinger, raiding og slavefangst som presset folk på flukt. For eksempel brente russerne bare i Tornedalen rundt 150 gårder, og flyktningestrømmen tok også kurs mot Norge. For folk i Nord-Troms og Vest-Finnmark var dette ei vannvittig dramatisk tid, bekrefter han.
– Store nordiske krig var en sterkt medvirkende årsak til at kvenene mange steder ble i flertall i Nord-Norge, sier Lindbach.

Da rømmer «alle» til Norge

Fra rundt 1740 gikk Sverige igjen til stridshandlinger, med det mål å ta tilbake det de tapte til russerne i den forrige krigen. Utskriving av soldater, kopperepidemi, reinpest og andre forhold ga gode grunner til å rømme til Norge.
– De prøvde seg med utskriving av soldater også i Torne-Lappmark, men da svarte Tingene i Jukkasjärvi og Enontekio at hvis dere gjør det, så kommer alle til å rømme til Norge. Det ble ingen utskriving, sier Lindback, og viser til tall fra Lyngen, som viser at det i 1770 bodde 16 norske familier i området, og 130 kvenske og samiske.

Hvem var de?

– I store deler av Troms var det norske i minoritet, uansett hvordan vi snur og vender det, sier forskeren, som understreket at det er fryktelig vanskelig å skille mellom kvener og samer. Skriftlige kilder viser at når en «lapp» ble bofast og tok til å dyrke jorden, ble han straks en «finne.»
Lindbach har heller ingen trøst for dem som ønsker å vite hvem kvenene opprinnelig var.
– Det er umulig å besvare. Som alle andre folk har også kvenene sitt opphav langt tilbake i forhistoriens mørke, sier han.

Reiste i mellom

Selv om første halvdel av 1700-tallet var opprivende og traumatiserende, så var det også perioden da staten ble til og mange lærte seg å lese og skrive. Den økte graden av skriftlig dokumentasjon gjør at vi i dag vet en del om hvordan kvenene levde. Ikke alle bodde fast i landet de rømte til under krigene, sier Lindbach.
– Mange drev periodevis handel og fiske i fjordene, men hadde sitt faste tilhold på svensk side. Markedshandelen var viktig, og de reiste i mellom landene, sier forskeren.

Fakta om krigen:

Store nordiske krig var en serie med kriger ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet.
Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet. (Kilde: Wikipedia)