Ekstra glad for den kvenske bredden

Ida Zachariassen Sagberg og medhjelper Helga Kristine Pettersen (til venstre). Begge var sentralt i arrangeringen av Finnmark internasjonale litteraturfestival 2024. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Ei leselysten aprilhelg med over 50 mennesker på scena, mange av dem kvenske. Finnlitt 2024 omtales som en stor suksess.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Et svært sammensatt program med over 50 mennesker på scenen. Det er vi stolt av, sa festivalkoordinator Ida Zachariassen Sagberg samme dag som litteraturfestivalen Finnlitt braket løs. Den gikk 25. til 27. april, i samarbeid med Alta bibliotek.

– Og jeg er ekstra glad for alt det kvenske som står på programmet, sa Helga Kristine Pettersen, festival-medhjelper. Begge jobber til daglig som rådgivere ved fylkesbiblioteket. Pettersen jobber blant annet med kvensk bibliotektjeneste, og hadde særlig ansvar for mye av det kvenske som sto på programmet denne helga i Alta.

Kjente navn for lesere av Ruijan Kaiku, som for eksempel Aili Eriksen. Som en av relativt få som kan kvensk, leste hun sine egne dikt på det språket. Eriksen var også med i ei pratestund som handlet om troen på å ta tilbake sitt språk. Der var også Kvääninuoret representert.

Vi fikk forresten Eriksen til å lese et av diktene sine for oss, og det planlegger vi å sende på Ruijan Radio ved en passende anledning.

Velkjente Ingeborg Arvola var også med. Blant annet fortalte hun om om Buffy By til masse skoleelever i Alta. Vi pratet med henne etter den humørfylte lesestunden. For eksempel da hun åpnet for spørsmål, og en elev ville vite hvem hun heiet på; Alta IF eller Bul. Til det sa forfatteren seg diplomatisk usikker. Hun sa hun likte amerikansk basketball. Heiet på et lag som heter Golde State Warriers.

– Det var veldig gøy å møte elever i Alta, og få fortelle om Buffy By. Om fattigdom og fantasi og hvordan jeg tenkte når jeg skrev det, sier Arvola.

– Da jeg leste begynte de å le, og da har man gjort noe bra, sier hun.

Ungene fulgte særlig godt med da Arvola fortalte om tiden da hun jobbet som dyrepasser i Polar Zoo i Bardu, og minkene brøt seg løs og kom seg inn i innhegningen til kaninene. Ganske makabre saker, fikk ungene vite, særlig fordi minken har kaninhjerne som delikatesse. Kaninene døde av skrekk, og minken spiste bare hjernene, fortalte Buffy By-forfatteren. Hun fikk forresten den trasige oppgaven med å samle sammen de ulykksalige kaninene, sa hun til elevene. Men på den positive siden så blir det god skrive-inspirasjon av sånt, lot hun elevene vite.

– Du har også andre bøker, som Kniven i ilden. Hva sier folk til deg?

– Veldig mange sier at de er kjempeglad i den boka, og historien om våre kvenske og norskfinske forfedre. Det er et lerret som ikke så mange har malt og tegnet på, og en etterlengtet historie for mange. Folk kjenner seg igjen i det, sier Arvola.

– Har du planer om flere i samme sjanger?

– Ja, det blir en trilogi. Neste del kommer i august i år. Det blir spennende, og jeg gleder meg veldig, sa Arvola, som foruten lesning for elevene deltok på Finnlitt i boksamtale sammen med blant andre Kathrine Nedrejord.

Vi rakk en prat også med Kjersti Feldt Anfinnsen og Petter Pogo før deres konsert. «Ei saa peittää: Humisseva harju» het den. Gode stikkord er «spokenword poesi med musikk og kvensk orientering.»

– Vi gleder oss. Og flott at det kvenske er så godt representert og så synlig, sa radarparet.

– Vi har to nye verk som skal urframføres, og er spent på hvordan de blir mottatt, sa Pogo. Ett av verkene var skreddersydd for framføringen i Nordlysbyen langt nordpå, om vi forsto saken rett.

– Men vi er usikre og har høyt spenningsnivå. Det ene verket er om tjæremile, og det andre er en ræpp, tilføyde Anfinnsen, som stadig lærer seg nye kvenske ord.

– Mange blant publikum skjønner ikke de ordene, og de som skjønner dem vil kanskje høre at jeg ikke klarer å si dem rett. Så det er mye som står på spill, sa hun.

Liten grunn til uro. Konserten ble i etterkant rost opp i skyene. Særlig for sin store energi. Vi hørte heller ingen som klagde over Anfinnsens uttale av kvenske ord. Etterpå møtte vi Mervi Erkheikki, hun deltok selv på scena under Finnlitt, og vi ba om en kommentar til Anfinnsen og Pogos brede spekter av sang, snakk og ræpp.

– Jeg har vært på poetri-slam i Sverige, men dette var en annen type. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, og dette var over forventing. Veldig bra, sa Erkheikki, hun jobber som kvensk språksenterleder i Alta.

– Jeg skrattet masse. Det var vid bredde i det de sang og en humor som man kjente seg igjen i, sa hun.