«Hva var forresten det språket?»

Artig på scena. Denne gang i Alta, foran en skokk våkne og glade femteklassinger. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Elvebakken 5C om Buffy By: – Forestillingen var skikkelig bra.
5C etterpå: «Hva var forresten det språket?»
Buffy By og dem: «Det var kvensk det.»

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
ruijan-kaiku.no

 

«Nå gleder vi oss til å spille i kveld. Hvis dette er altabarna, er vi spent på altafamiliene.»
                               – Buffy By & co

 

– Hei, jeg heter Susanne og går i 5C på Elvebakken skole og jeg synes forestillingen var skikkelig bra. Og spennende.

–Hei, jeg heter Emilie og går på Elvebakken skole på 5C. Og forestillingen var veldig artig.

–Var den litt skummel også?

– Ja, litt. I mellom, sier Susanne og Emilie. Susanne legger til:

– Fordi jeg følte at bestemora var ganske ensom.

– Men så ble hun kanskje ikke så ensom etter hvert?

– Nei, for hun fikk barnebarn på besøk. Og det ble en kjempebra slutt.

– Dere likte slutten?

– Å ja. Vi likte den kjempegodt, sier Susanne og Emilie.

Det var torsdag i skoletiden at 16 elever fra klasse 5C dro med lærer Nina Roxrud til kultursalen for å se skoleforestillingen Buffy By. Med Kventeateret, eller Kvääniteatteri som de heter på kvensk.

Tro det eller ei, elevene gikk fra skolen sin og helt til dit skoleforestillinga skulle være. Det var sporty gjort, for det er langt fra den skolen og helt opp til Alta kultursal.

– Hei, ropte Buffy By fra scena.

– Hei, svarte det fra salen. En spontanreaksjon fra hjertet som kom helt automatisk, selv om kanskje ikke Buffy var helt forberedt.

Da det ble småskummelt på scena så vi Susanne og Emilie og andre elever som lente seg mot hverandre, og når det var spennende lente de seg framover. For å få med seg alt.

Det var stilt i starten da Buffy og gjengen startet, etter hvert ble det mye latter pluss en del alvor nede i salen. Elevene satt som tente lys og fulgte med på historien.

Buffy By er en fortelling i tiden, om ting som økonomi og sykdom og andre gjenkjennbare spørsmål for barn og unge. Saken er at Buffy By og broren bor i Oslo, men fordi mora blir syk må de reise nordover og bo hos bestemora. Hun er veldig religiøs og snakker kvensk, sannelig er hun flink til å banne også. Søringer, mener Olava, er alt sør for Trondheim. De har tykke lommebøker, men syltynt vett, hvis vi oppfattet Olava rett.

Bestemora høstet i hvert fall mye latter for alt det rare hun sa. Om å dra ut på fjorden, om poteter, om det å stoppe blod. Og å hevne seg hvis noen gjør urett.

Etter forestillingen samlet elevene seg rundt skuespillerne og spurte og grov. Da Susanne og Emilie og resten av 5C var gått sin vei, spurte vi teatertruppen hvordan det var å spille i Alta? For så trivelige og spørrelystne nordlysbarn?

– De var helt nydelige. De fulgte med, de lo, de investerte virkelig i forestillingen. Og det er ikke så ofte man har det i femte til sjuende, sier Buffy By og dem.

– Og så forespurte de å snakke med oss etterpå. Det var veldig gøy. Særlig bestemor Olava er en slager.

– Det fikk vi også spørsmål om fra elevene etterpå, men hva var det språket? Så fikk vi jo sagt at det var kvensk.

En av elevene ville høre noe en gang til. Søring! Med mørk og lett foraktelig stemme.

– Det ville han høre en gang til. Søring! Å jeg elsker det, sa han.

– Nå gleder vi oss til å spille i kveld. Hvis dette er altabarna, er vi spent på altafamiliene, avrunder de.

Vi tar med at hovedforestilling går klokken 18.00 i Alta kultursal.