Elva som symbol på liv og død

Illustrasjonsfoto: Arne Hauge

 

Dagsaktuell roman fra tiden da finsk Lappland ble tømt for folk. Og fe.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«For et øyeblikk tenkte jeg at vi levde i en tid hundre år framover, og at den nye tidens mennesker var så vise at de visste sin plass på jorden. At de kunne leve i fred med hverandre, andre mennesker og hele skaperverket. Ingen skulle slavebinde andre mennesker eller dyr.»

Sitatet er fra Rosa Liksoms nye roman, og ble simultanoversatt fra finsk til norsk for Ruijan Kaiku av Honna Havas fra Finnmark fylkesbibliotek. Det var i april i år, under Finnmark litteraturfestival. Der hadde Liksom og Havas en samtale foran publikum, og etterpå fikk vi en prat med forfatteren.

Det viser seg raskt at Liksom er over gjennomsnitt opptatt av naturen, en natur under økende press. Hun omtaler seg som miljøaktivist. Og skogaktivist.

– Man hugger for tiden kraftig av den finske skogen. Den går som cellulose til Kina. Det er fryktelig det som skjer, sier Liksom, som var i Alta også i 1981. Da deltok hun i de store demonstrasjonene mot utbyggingen av Altaelva, en naturødeleggelse som blant andre daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i ettertid beklaget.

– Like før Alta-aksjonen hadde vi tilsvarende demonstrasjoner i Koijärvi sør i Finland, sier Liksom, som på den tiden var student.

– Jeg har fine minner fra disse aksjonene. Når man er ung gjør man det man tror det har verdi å gjøre, selv om det var en meget vanskelig situasjon med politiet. Det hadde vi forresten i Koijärvi også, sier hun.

Tilbake til boka. Roman heter Väylä – älven, og har klare historiske rammer. Den handler om tiden fra 1944 til 1945, da Finland var i krig mot sin tidligere våpenbror Tyskland. Lapplands sivilbefolkning ble evakuert til Sverige. Inkludert store mengder bufe.

– Det var 60 000 sivile og 25 000 kyr som ble evakuert. De reiste over Torne elv til flyktningleirer i Sverige, sier hun.

Elva var viktig i Lapplandskrigen, dermed ble den viktig også i Liksoms roman. Elva som symbol på grensen mellom liv og død for de familier og enkeltpersoner som måtte flykte fra sine hjem. Hun bekrefter at samtlige av de tema som berøres i romanen er brennaktuelle også i dag. Dessverre. Flyktningspørsmål og krig. Menneskets holdning til natur og våre medskapninger her på på jorden.

Vi tar med at Liksom er født i en liten landsby i skogen i Tornedalen. Kommunen heter Pello og ligger nokså midt mellom Pajala i nord og Øvertorneå i sør. I dag veksler hun mellom å bo i hjemlige Tornedalen, og i Helsingfors. Hun snakker for øvrig meänkieli flytende.

– Meänkieli mitt morsmål, bekrefter forfatteren.