– En fantastisk mulighet

.

– Dette var en mulighet vi måtte gripe, sier Lisa Wilhelmsen Vidal som har to barn i språkreiret.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Lisa Wilhelmsen Vidal og Jo Inge Vidal er svært glade for at barna Margrete og Johannes får stifte nærmere bekjentskap med sin kvenske bakgrunn gjennom språkreirprosjektet i barnehagen.
– Da jeg hørte om dette prosjektet visste jeg med en gang at dette var noe vi ville være med på, sier mamma Lisa.

Prøvekaniner
Men litt skummelt er det jo være prøvekaniner i tidenes første kvenske språkreirprosjekt.
– Det er klart at det er litt skummelt. Som forelder er man jo litt redd for å ta barna ut av den vanlige barnehagen og sette de i ett veldig organisert opplegg. Man vil jo ikke at de skal gå glipp av noe i barnehagehverdagen, i tillegg er det jo det at vi her i Norge ikke er vant til at man skal lære så mye før man begynner i skolen. Dette er jo litt ukjent for oss. Men vi angrer ikke på at vi valgte å bli med på prosjektet, presiserer tobarnsmoren.

Har fått frisket opp kvensken selv
I likhet med de fleste andre foreldrene benytter Lisa seg av tilbudet de har fått fra Kvensk Institutt om kvenskkurs på torsdager.
– Jeg syns det har vært veldig artig å få være med på dette, smiler Wilhelmsen Vidal og røper at hun er veldig glad i språk, og har blant annet tatt et tretti timers språkkurs med Terje Aronsen tidligere.
– Men det er flere år siden, så det er godt å få det frisket opp igjen, sier hun.

Savner uteaktiviteter
For å vedlikeholde språket både for barnas og egen del, både synger og leser hun med barna på kvensk hjemme.
– Bøkene til Agnes Eriksen hadde vi lest mange ganger allerede før de begynte i språkreiret. Det har vært veldig nyttig for oss, sier hun.
Ungene syns stort sett at det er artig med det kvenske, spesielt Margrete som nå blir seks år. Johannes på fire skulle nok gjerne brukt språkreirtida til å herje.

– Sånn sett hadde jeg håpet at en kunne brukt språkreiret til mer aktivitet, og ikke så mye stillesitting. Kanskje barna kunne vært med å sett på lam eller vært mer ute, sier Lisa som også etterlyser mer informasjon om det som skjer på selve språkreiret, slik at man kunne ha fulgt ungene bedre opp i forhold til det de har gjort den dagen.
– For eksempel om de har hatt temadag om farger, så kunne vi ha snakket mer om fargene hjemme, sier hun.

Språkreirmoren er bevisst på at hun vil følge opp kvenskgrunnlaget når barna begynner på skolen. Da eldstedattera Margrete nylig ble skrevet inn på skolen, valgte de selvsagt å melde henne opp på kvenskundervisning.
– Nå håper jeg bare at interessen holdes ved like, sier hun.

Leste om språkreiret i avisa
Men det var ikke gitt at den kvenske familien skulle få bli med på prosjektet. På grunn av dårlig informasjon fra kommunen og barnehagens side, fikk ikke Vidal-barna  være med i språkreiret helt fra starten av. Dette til tross for at da Lisa Wilhelmsen Vidal leste om språkreirprosjektet i Ruijan Kaiku sist høst, troppet hun sprorenstreks opp i Margrete og Johannes barnehage med avisa for å få de meldt på prosjektet. Da hun i februar leste at språkreirprosjeket var i gang, uten å ha hørt noe om dette fra verken barnehagen eller kommunen, ble hun forbannet.
– Da ringte jeg med en gang til barnehagen og spurte om hvorfor vi ikke hadde fått vite mer om prosjektet. Jeg var bekymret for hvor mye Margrete og Johannes kunne ha gått glipp av, men jeg tror heldigvis at det ikke var veldig mye, sier den engasjerte moren som til slutt fikk barna med på prosjektet. Hun syns det er ille at en må lese om et slikt tilbud gjennom avisa, og ikke høre noe om dette fra barnehagen selv.
– Det er jo ikke alle som leser Ruijan Kaiku, så det er nok mange som ikke har fått vite at dette prosjektet finnes, tror Wilhelmsen Vidal.
– Og det er synd, fordi jeg vet at det er flere som kunne ha vært interessert i dette, sier hun.
Wilhelmsen Vidal syns også det er synd at det ikke er plass til flere barn i språkreiret.
– Jeg skjønner jo at dette er et prøveprosjekt, men når en vet hvor viktig dette er og hvor mange som ønsker et slikt tilbud, så er det jo synd at de ikke får være med på dette. Om noen år kan det være for sent, for da er disse barna over barnehagealderen, påpeker hun.
Hun håper at språkreirprosjektet fortsetter, både for ungene, men også at foreldrene får den oppfølgingen en trenger.

– Jeg håper også at flere familier enn nå får et slikt tilbud, sier hun.