Ragnhild With har sett flere av Kyläpelis forestillinger opp igjennom årene, og synes årets forestilling var veldig annerledes enn tidligere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Dette sier publikum om hovedforestillinga under årets Kyläpeli.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Hovedforestillinga under Kyläpeli 2022 hadde tittelen Rantapeli (strandspel), og var rigget som en spelvandring på om lag 3,5 kilometer, langs stranden fra Indre Sokkelvik til Andersbukta. Rantapeli skulle etter planen vises to ganger, men på grunn av farevarsel på værfronten ble første visning avlyst. Ruijan Kaiku har imidlertid snakket med tre publikummere som fikk oppleve forestillinga.
Veldig annerledes
En av dem vi har snakket med er Ragnhild With. Etter å ha sett noen av de tidligere årenes forestillinger, hadde hun høye forventninger til det som skulle skje:
– Det var ganske annerledes og nytt sammenlignet med tidligere år, og jeg synes det var spennende at de brukte en helt annen lokasjon. Det var også artig at vi i publikum måtte spasere litt mer. Jeg hadde høye forventninger, ettersom jeg har vært med tidligere og synes de har vært kjempedyktig, sier With.
På spørsmål om det var noe som gjorde spesielt inntrykk, trekker hun fram både historiene underveis og alle sidehistoriene som dukket opp.
– Vi var jo uforberedt på dem, selv om vi visste at noe ville skje underveis. Det var også en god porsjon humor hele veien, noe som var veldig fint. Og så var det jo fint at vi fikk oppholdsvær når vi skulle spise, at vi slapp regn oppi rømmegrøten, sier hun.
With sier hun ikke har tenkt over hvorvidt hun savnet noe spesielt sammenlignet med tidligere, men synes det var veldig annerledes denne gangen:
– De tidligere forestillingene har hatt en tyngre bakhistorie, med en innføring i starten, som ble et slags bakteppe. Det fikk vi kanskje ikke i like stor grad denne gangen. Det gjorde det litt vanskeligere å følge med på hvor man var i tiden. Men, jeg har ikke tenkt at jeg savnet noe, det var bare veldig annerledes. Det var veldig fint, sier With.
En stor opplevelse
Olav Rokne Erichsen er annen publikummer Ruijan Kaiku har snakket med. Han beskriver det hele som en stor opplevelse, med perfekt scenografi:
– Det var en stor opplevelse for de få som fikk oppleve dette. Når det gjelder historiske spel, så er det ikke alltid så lett å finne gode rammer. Selv om en har bygdetun og slikt, så er det ikke til å unngå at det er strømledninger og andre ting som kanskje drar publikum litt ut av det tidsbildet som skal gis. Men her var det scenografiske elementet helt perfekt. Det var en dramatisk lyssetting, og forestillingen bød på en del magiske øyeblikk, nettopp på grunn av de omgivelsene det var inne i, sier Erichsen.
Olav Rokne Erichsen tror de fleste hadde en god opplevelse. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det var en forholdsvis tidkrevende marsj. Selv om det var et busslass med folk, så var det hele tiden en liten treghet i å samle disse i passe store amfier, slik at skuespillerne kunne bruke innestemme og nå alle. Det var en manko på naturlige amfi, for å la dialogene komme ut til alle, men så var det spennende forsøk da, med interaktiviteten mellom utøvere og publikum underveis i marsjen, det tror jeg mange opplevde som artig og en ny teateropplevelse, sier han.
– Til tross for det var stemningen blant publikum veldig god. Ting fungerte, selv om det var litt regnvær inni mellom, musikerne fikk paraply og serveringen gikk helt utmerket for seg, legger han til.
Erichsen synes det er vanskelig å sammenfatte hans egne følelser og inntrykk underveis, men trekker fram et huldremøte og det konstante skiftet i været.
– Spesielt et huldremøte sitter fortsatt i. Det konstante skiftet i bakgrunnen gjorde inntrykk, og jeg tror de fleste hadde en god opplevelse, sier Erichsen.
Godt forberedt
Bodil Bråstad var blant de som lot seg imponere av det hele.
– Jeg synes det var trivelig å være der og kosa meg helt fra begynnelsen. En fantastisk opplevelse fra start til slutt. Hele pakken, slik det var satt sammen og rammene rundt, virket veldig godt forberedt. Det var veldig artig med alle innslagene underveis og det var veldig god stemning hele veien, folk var antakelig veldig forventningsfulle, sier hun.
– Jeg er imponert over den jobben som er gjort. Det er veldig viktig, og så ser jeg at bygdas befolkning stiller opp mannsterk. Ingen klagde over det dårlige været, men det var bare smil å se hos alle. Det var rett og slett veldig bra, sier Bråstad.
Bråstad forteller at hun har vært på Kyläpeli-forestilling tidligere, oppe i Reisadalen, men at hun synes det var tøft at det denne gangen var lagt opp til en lang vandring i forkant:
– Det gjorde noe med opplevelsen for oss, den vandringen sammen, innslagene underveis og overraskelser hele veien.
Bodil Bråstad trekker fram hele apparatet som var i sving og er imponert over den jobben som er gjort. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun forteller videre at hun selv jobber i en frivillig organisasjon, og vet at det er enormt mye arbeid og mange gratistimer som brukes.
– Det slo meg når jeg så hele det apparatet i sving. Men jeg la også merke til at alle koste seg i lag, og det betyr at de får mye igjen, selv om det ikke nødvendigvis er betalt i kroner og ører. Og det drar vi som publikum nytte av, sier hun.
På spørsmål om hun skal se den nye forestillingen neste år svarer Bråstad kontant:
– Absolutt.
