En god strategiplan

Nina Merete Austad, Rønnaug Ryssdal, Hilde Skanke, Jan Daleng, Olaf Andersen, Katriina Pedersen,
Bjørnar Seppola,  Anna-Kaisa Räisänen, Venke Mietinen, Väinö Nilsen og Kaisa Maliniemi
utenfor Kvensk Institutt i Børselv. Foto: Lill Vivian Hansen.

 

– Møtet gikk veldig bra det, utfordringen går jo på hva som skal være essensen i strategidokumentet, forklarer Rønnaug Ryssdal, spesialrådgiver Finnmark fylkeskommune.
Ryssdal har sammen med rådgiver Nina Merete Austad, hatt ansvar for Finnmark fylkeskommunes strategidokument: Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark 2018–2020.
Onsdag i forrige uke møtte Ryssdal og Austad referansegruppen på Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv for andre gang. Fredag ble dokumentet sendt til videre fylkesutvalget som skal behandle dette 19. juni. Sluttbehandlinga skjer i Finnmark fylkesting 20.–21. juni i år.
Det kom inn 14 høringsinnspill etter første høringsrunde.
– Vi har gitt en del innspill og disse er stort sett tatt hensyn til i det nye forslaget, avklarer Olaf Andersen, Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK).

Løfte språket
Et viktig delmål i den foreslåtte strategiplanen er å løfte språket til nivå 3 i språkcharteret.
Hilde Skanke, leder Kainun institutti – Kvensk institutt, trekker i likhet med resten av referansegruppen fram strategiene i punkt 7 som omhandler språk og språkopplæring som spesielt viktig.
Skanke var klar på at man måtte se på realitetene i Norge og i Finnmark i dag og synes det er trist at man da ikke velger å komme med strategier, tiltak og prioriteringer for det kvenske i og for Finnmark. Kritikken var rettet til Kvenlandsforbundet som mener veien å gå er å bruke det finske skriftspråket og hospitering i Finland for elever som har finsk i skolen.
– Hvis vi vil ha det kvenske språket til å overleve må vi for all del ikke legge ned undervisninga i finsk. Den må opprettholdes, sa leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola.
– Å løfte antall språkbrukere er det viktigste, fastslo Seppola.

God strategiplan
– Det kan godt komme kritikk for at planen er for bredt, det er ganske naturlig, men poenget er at vi aldri har hatt en slik plan tidligere og miljøene er så brede. Dette har vi savnet fra Finnmark fylkeskommune, så dette er helt topp, fastslår hun.
Skanke hadde også en del innspill for det videre arbeidet, både angående økonomi og videre arbeid.

Referansegruppe på dette møtet var: Olaf Andersen og Jan Daleng fra NKF-RK. Kaisa Maliniemi, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Venke Mietinen, Norsk-finsk forbund, Väinö Nilsen og Bjørnar Seppola, Kvenlandsforbundet, Katriina Pedersen, Kvensk stedsnavntjeneste, Anna-Kaisa Räisänen og Hilde Skanke, Kainun institutti – Kvensk institutt.

 

Ulike plandokumenter:
Regional strategiplan
• Angir politisk ønsket retning i fylket
• Uten krav til konkrete tiltak
• Må sikre involvering av parter som kan/skal følge opp planen gjennom prosessen
• Høring i minimum 6 uker

Regional plan
• Er bindende for hele eller deler av regionen
• Skal ha planprogram
• Skal ha planbeskrivelse
• Skal ha handlingsprogram med konkrete tiltak for oppfølging som rulleres årlig
I tillegg kan fylkeskommunen ha temaplaner, som gjelder bare for fylkeskommunens eget virke, og krever ikke medvirkning fra ekstra aktører
(Kilde: Planveileder for Finnmark fylkeskommune)

Første høringsutkast finner du her: https://www.ffk.no/kultur/kvensk-norskfinsk/horing-strategier-for-arbeidet-med-kvenske-norskfinske-forhold-i-finnmark.595388.aspx