Den norske kirke har vedtatt 29 punkter for å følge opp Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Her fra feiringen av kristenretten 1000 år, på Moster i 2024. (Illustrasjonsfoto: Gjermund Øystese/Den norske kirke)
Ros til Den norske kirke fra Norske kveners forbund.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Vi er veldig fornøyd med den vendingen kirkerådet har tatt. Det er hyggelig at de vil etablere et midlertidig kvensk/norskfinsk utvalg/kirkeråd. Vi ser på dette som et skritt på veien mot et permanent kirkeråd.
Det sier Rune Sundelin, nestleder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. Bakgrunnen er en nylig gladmelding fra Dnk, Den norske kirken, der de i ei pressemelding torsdag denne uken røper flere kvenske tiltak i forsoningens ånd.
Gledelig
Ett av dem kvensk kirkeråd. Et råd som i årevis har vært høyt elsket, men dypt savnet, ganske enkelt fordi det ikke finnes. Ennå. Det aktuelle punktet står som nummer 27 i ei rekke av 29 punkter for kirkens oppfølging av Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.
– Det er også gledelig at de vil ha oppstart av arbeid med liturgier på kvensk, sier Sundelin videre. Han sikter her til handlingsplanens løfte om å oversette flere bibeltekster til kvensk. Punkt 12 sier dette:
«Bidra til forprosjekt i regi av Bibelselskapet: Oversettelse av utvalgte bibeltekster blant kirkeårets tekster og Dnks liturgier til kvensk.»
Ta ansvar
– Vi støtter at det skal kunne gis geistlige tjenester på både finsk og kvensk i Norge. Det er imidlertid viktig at kirken utarbeider en liturgi på kvensk som er et norsk minoritetsspråk. At språket taes i bruk på mange områder er også viktig for at kvensk språk kan heves til nivå 3, sier Sundelin.
– Bruk av kvensk språk på mange områder er viktig når løfting til nivå 3 skal vurderes, sier Rune Sundelin. Han er nestleder i NKF-RK. (Foto: Arne Hauge)
Kirken har erkjent sitt ansvar i fornorskningen av landets minoriteter, og vil nå, sitat, «ta ansvar for å bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker. I disse forsoningsprosessene er det nødvendig å finne gode former for å fremføre unnskyldninger».
Ambisiøs
– Den norske kirke var en del av problemet, og ønsker derfor å være en del av løsningen. Sannhet og forsoning er begge størrelser med dyp forankring i kristen tro. Derfor er jeg glad vi har vedtatt en ambisiøs og konkret handlingsplan for å bidra i forsoningsarbeidet, sier kirkerådsleder Harald Hegstad.
Harald Hegstad er kirkerådsleder. (Foto: Hans Jakob Heimvoll/Den norske kirke)
Vi tar med at punkt 6 lover opprettelse av ei Dnk-nettside om kvensk/norskfinsk kirkeliv. Kvenfolkets dag skal også markeres, samt arrangering av kvensk/norskfinsk kirkelivskonsultasjon. For å nevne noe, planen har også mye kvensk-relevans av implisitt karakter.
Vi tar med at også skogfinnene nå blir sett av kirken vår. Som i punkt 16 i handlingsplanen, sette i gang «et prosjekt for å synliggjøre skogfinsk historie, kultur og religiøsitet.»
