En helaften med romanifolket

Etter Rolf Theils foredrag om språket, ga familien Karlsen et innblikk i romanifolket/taternes kultur. (Foto: Vilde Christoffersen Walsø)

 

Mange av Ruijan Kaikus lesere vet sikkert at romanifolk/tatere har blitt utsatt for statens assimileringspolitikk, og at språket romani i likhet med kvensk er svært truet. Men vi vet kanskje ikke så mye mer?

 

Vilde Christoffersen Walsø

 

Under høstens Transform World Festival fikk Trondheims innbyggere muligheten til å bli bedre kjent med språket og historien og kulturen til denne for mange av oss ukjente folkegruppa.

Den kunnskapsrike og engasjerende lingvisten Rolf Theil holdt et foredrag om språkets historie fram til i dag. Theil er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med romani og bevaringen av språket. Han er etterkommer etter spillemannen Peder Strømsing (1759 – 1836) som var av romanislekt og som regnes som opphavsmannen til folkevisa «Per Spelemann». Theil har kunnskap om mange språk, men denne kvelden var altså romani i sentrum for oppmerksomheten.

En språklig blomsterbukett

– Romani er som en blomsterbukett, forklarte Rolf Theil under sitt foredrag om språket. – Kjernen av buketten består av ord fra India, og i lagene utenfor finner vi ord fra iranske språk, armensk, gresk, slaviske språk og tysk, sa han.

En spennende egenskap ved romani, viste Theil til, er at vi gjennom ordforrådet kan spore romanifolket/taternes vandring fra India gjennom Europa og til Norden. Den språklige buketten av ord fra ulike språk reflekterer vandringsruta man tror denne folkegruppa begynte på, omtrent rundt år 1 000, og fram til de kom til Norden på starten av 1500-tallet. Men det er ikke bare romani som har tatt til seg ord fra andre språk. Det svenske ordet tjej (jente), som også brukes i noen norske dialekter, kommer fra romani tjei, et ord som romanifolket/taterne altså tok med seg fra India for ett årtusen siden.

Et folk med mange navn

I likhet med i folkegruppa kvener/norskfinner, bruker romanifolk/tatere ulike betegnelser når de snakker om folkegruppa si, kunne forskeren opplyse:

De første romanitalende kom til Norden så tidlig som på starten av 1500-tallet, og vi finner dem i danske skriftlige kilder fra 1505. I svenske kilder fra 1512 kan vi lese om et følge som kom fra et område i Hellas kalt «Lille Egypt». Her står det følgende:

«Die Sancti Michaelis archangeli komme the tatra hith i byn, hulke som sades wara aff Klene Egifftj land.» Som på moderne svensk betyr det «På ärkeängeln Sankt Mikaels dag [29. september] kom de tattare hit till staden, vilka sades vara av Lilla Egyptens land.»

Det var først i den svenske kilden at gruppa ble omtalt som tatere, altså den betegnelsen som har blitt brukt i de nordiske landene. På norsk kaller folkegruppa seg reisende, romanifolk eller tatere, og på romani kallar de seg vandriar, tavvringar, romanisælar og romanoar.

Romani i litteraturen

Gjest Baardsen (1791 – 1849) var overraskende nok den første som skrev om språket romani i Norge. Han er nok mest kjent for sine mange rømninger fra fengsel, men mens han satt i fengsel på Akershus, forfattet han verket «Samlinger af de mest forrekommende Ord i det såkaldte vandrings eller Skøiersprog.» Theil fortalte at romani slik Baardsen beskrev språket på starten av 1800-tallet, er veldig likt dagens romani.

Martin Johan Mathiassen Skou (1849 – 1919) var den første av romanislekt som skrev om folkegruppa. I 1893 kom boka med den omfattende tittelen «Paa Fantestien – Oplevelser og Erindringer fra Omstreiferlivet tillige med Skildringer af Taterfolkets Religion, Liv, Sæder og Skikke», og på bokomslaget var Skou beskrevet som «fhv. Omstreifer.» Boka gir betydelig innsikt i romanifolkets levesett og språk, og inneholder fulle setninger med dansk parallelltekst.

Arbeidet for å redde romani

I løpet av de siste 20 årene har vi fått noe litteratur skrevet på romani, og det nyeste bidraget for å redde det utrydningstruede språket er en app med romani språkkurs som kalles New Amigos. Noen av Ruijan Kaikus lesere er sikkert kjent med at det finnes en tilsvarende New Amigos-app for kurs i kvensk språk. De som har vært med på å teste ut appen, har vært svært begeistret, og skaperne av appen håper at den kan bidra til at flere på en morsom måte lærer seg romani.

Musikalsk avslutning

Etter Theils foredrag kom det som for mange var kveldens høydepunkt. En stemningsfull konsert med tittel «Se, min ild i mørket brenner – Romani i Norge.» Kveldens band besto av en romani/taterfamilie som har praktisert taterkulturen gjennom hele livet. Monica og Lennart Karlsen hadde med seg tre barn og en svigersønn på scenen, og sammen fortalte de om kulturen, og sang og spilte romanilåter på norsk, svensk, engelsk og romani. Flere av låtene tok på ulike måter for seg forfølgelsen og diskrimineringen av romanifolket, mens andre låter var muntre vandringssanger.

Da tilhørerne vandret ut i den trønderske høstkvelden, hadde de fått et solid påfyll av både kultur og kunnskap, kan det oppsummeres.