«En helt topp festival»

Hvis vi tar sjansen på å ta med det man internt og Alta-lokalt kan bli omtalt som, så ser vi (fra venstre) kronstingen Ivar Øines fra Kronstad, boktahysa Terje Nilsen fra Bukta, og rafsbotningen/apanesingen Frank Bellika fra Rafsbotn og Apanes. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Vennene Bellika, Nilsen og Øines fant varmen på kvensk vinterfestival i nord. – Det er artig å møtes og prate om historien, sier trekløveret.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Tar man ikke vare på historien, vil man fort mangle retning på veien videre»
– Bellika, Nilsen, Øines

 

Her har vi en hyggelig trio som fikk med seg mye av det som skjedde under Alta kvenfestival. Den gikk i mars i år i uka før Kvenfolkets dag.

– Et variert program med mange bra aktiviteter. Folk i godt humør og trivelig hele tiden, kan Frank Bellika bekrefte.

– Vi har pratet om løst og fast og gamle dager. Og om aktivitetene som har vært hele denne uka, tilskynder han.

Et sted uti

Terje Nilsen kan på sin side fortelle at de alle er stolte av slekta si. Inkludert den kvenske bakgrunnen:

– Jeg har bestandig vært klar over mine røtter. Stort sett alle grenene i slekta vår har finske innslag i seg. Vi tre er også i slekt. Et sted uti der, sier han, og peker på vennene Frank og Ivar.

– Derfor er det ekstra artig å møtes på en festival som dette og snakke om historien. Om folk vi husker og hvor vi kommer fra. Jeg blir helt klart med flere ganger på Kvenfolkets dag.

– Viktig å dele minner?

– Ja. Det er kjempeviktig. Vi er jo et produkt av historien. Når man skal forme veien framover må vi ha historien med oss, sier altså Terje.

Vi spør om gutta har noen fundering i forhold til framtiden for kvensaken:

Sunt med historie

– Ja. Resten av Norge ser ut til å ha oppdaget at det er noe som heter kvener, og at vi har vært her nokså lenge. Ungdommen ser også ut til å komme betydelig sterkere med, så det går veien, samstemmer de.

Ivar Øines minnes godt at saken stilte seg annerledes før, da man var liten og bodde i Finnmark.

– Vi er jo fra en generasjon hvor knapt noen innrømte av de var kvensk, da de var yngre. Etter det jeg kan huske i alle fall. Litt som det var med samisk på seksti- og syttitallet og sikkert tidligere også. Folk fornektet bakgrunnen sin, og sånn sett er det mye bedre nå, sier Øines.

Rett nok identifiserer Øines seg ikke selv som kven, men å erkjenne at man har både kvensk og samisk i slekta, det må man, kan han bekrefte.

– Det å være historieløs, eller fornekte egen historie, er ikke sunt, sier han, til bred enighet fra vennene.

– Det er bra med mangfold, avrunder de.