Den er velholdt og snart 150 år gammel, rokken. (Kuva: Alf Einar Hansen)
Før i tiden var det mye rokken roll.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Her ser vi en tortti – rokk – fra siste halvdel av 1800-tallet, datert av Norsk Folkemuseum.
– En konservator var hjemme hos oss og så på rokken, og sa at den uomtvistelig tilhørte 1800-tallet, sier rokkens stolte eier, Alf Einar Hansen. Rokken er en overlevering fra gårdens oldeforeldre, som også var kvener.
Hund og kanin
Hansen sier at det fantes mange ulike typer rokker, men selv om mekanikk og utforming kunne variere, var det tekniske prinsippet alltid det samme. Karret ull ble spunnet til en lang tråd som egnet seg perfekt for strikking av varmende plagg.
I all hovedsak ble det benyttet ull fra sau. En sjelden gang kunne det blandes inn ull og hår fra dyr som hund og kanin, men hår fra hjortedyr som elg og rein var håpløse å spinne, og ble derfor brukt slik de hang på dyret; som hele skinn i ulik bearbeiding.
Kvensk rokkesnekker
– Karring og spinning av saueull er velkjent, også fra våre nordiske land. Denne rokken er trolig fra Norge, men også kvener i Norge snekret rokker, lar Hansen oss vite.
– Blant annet kan man lese i bygdeboka for Langfjordbotn at det en gang i tiden bodde en kven der som snekret mye fint og nyttig, blant annet rokker.
Vi tar med at folkemuseets folk betegnet rokken som i fin stand, med mye bra reserveutstyr. Det folkemuseets eksperter neppe visste, men som de burde merke seg, er at å spinne heter kehrätä på kvensk. Og at garn er lanka og ull er villa.
Detalj av rokkens finurlige mekanisme.
