En kvensk bygd bør ha kvenske veinavn

I Porsanger jobbes det med kvenske veinavn. Foto: Heidi Nilima Monsen.

I disse dager pågår debatten om hva veiene i Porsagner skal hete. Folket kan få si sin mening. Og det har vært avholdt åpne møter blant annet i Lakselv og Børselv som jeg vet om. Dette er et meget bra initiavtiv.
Det er i forbindelse med veiadresseringsprosjektet i Porsanger kommune disse møtene er avholdt. Og når husene har fått et nummer og veien et navn så er det lett for politi og brannvesen, ambulansetjenesten, drosjene og posten å finne fram.

Alt dette er vel og bra. Men jeg er den formening at en kvensk bygd som Børselv bør ha kvenske veinavn. Jeg forholder meg til min hjembygd Børselv selv om jeg vet at Lakselv også er et kvensk tettsted eller en kvensk bygd fra gammelt av når forholdene var mindre og folketallet var lavere i Lakselv.
Dette med veinavn har noe med vår identitet å gjøre. Vi kvener har blitt fratatt nok som det er. Når jeg går i min barndoms bygd så kommer de kvenske navnene, det være seg stedsnavn, områdenavn eller veinavn opp i mine tanker, om det er «Pajanloka» som er navnet på en bakke eller et område eller om det er navnet på en vei som riksveien «kronontie». Det var det de sa i gamle dager og det sier vi enda i dag. Veien til mitt barndomshjem het/heter på folkemunne «Erkiin Jossan tie» og det morsomme var at min mor skøyet og sa at vi bodde i «Erkiin Jossan Tie 2». Vi som barn trodde det og syntes det var veldig fint og var stolt av det.

Så tilbake til vår identitet og hva navn gjør med vår identitet. Jo vi setter ord på områder/veier som vi har kjært og som vi har knyttet følelser og tanker til. Veier eller områder som vi har benyttet og som har vært viktige for å komme til og fra. Og da klinger det godt i våre tanker, nemlig de kvenske navnene som f.eks «Pajanloka», «Erkiin Jossan tie», «Kronontie» og «Hesteniementie» (Hestnesveien). Vi føler en tilhørighet til disse veiene/stedssnavnene.
Når vi snakker vårt morsmål som er kvensk i Børselv så bruker vi også vei- og stedsnavn i samtalene. Det er det naturlige.
Dette har noe med å være stolt av sitt morsmål og snakke sitt morsmål med verdighet.
Dette var en liten tankevekker til de som skal avgjøre hva sluttresultatet på valg av veinavn blir. Jeg håper at de som sitter i en slik posisjon tar hensyn til hva folket har talt. Det handler om vår identitet og følelse av tilhørighet.