En lang prosess – endte med enda lengre navn

Egil Sundelin ser det nye navnet skrevet for første gang. Etterpå hjalp han museets Kristin Nicolaysen med å forklare prosessen rundt dette med å finne gode kvenske navn. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Presis 50 bokstaver. 35 i første del og 15 i andre. På Kvenfolkets dag offentliggjorde Alta musum sitt kvenske navn.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Sånn i forbifarten vil folk tro du er født flytende i kvensk hvis du pugger og sier Alta museum sitt nye kvenske navn:

«Kalliokonstin mailmanperintösentteri – Alattion museumi»

Som direkte oversatt betyr «berg-kunst verden-arv-senter – Alta museum.»

Det norske navnet er «Alta museum – verdensarvsenter for bergkunst.» Altså «bare» 38 bokstaver. Men som kjent, kvensk bygger som regel mer i lengden enn norsk.

Sentteri eller keskus?

Egil Sundelin ble født i kvensk. Han ble også, vel, født i starten av navnet vi nå snakker om, han er nemlig fra Kallijoki. Skallelv langt øst i Finnmark. Noe som får oss til å tenke at «kall» sikkert inngår både i skaller, kallo og berg, kallio.

Uansett, saken er at Sundelin også har erfaring fra instansen som jobber med slikt, nemlig Kvensk språkting. Han syns museet nå har fått seg et greit navn på hjertespråket. Men at de må ha gjort noen valg, altså de som lagde navnet, synes hevet over tvil:

– Man kunne ha brukt det finske ordet taide i stedet for konsti, og det er en måte å gjøre det på. For senter har man brukt senterri, men man kunne brukt et annet ord der også. Keskus, for eksempel. Alattio er derimot vedtatt av departementet og ved Kongelig resolusjon, forklarer han.

Et puslespill

– Så her ser vi en blanding, hvor man i måten å jobbe på også bruker norske ord som man gjør om til kvenske. Men det er alltid en balanse når man skal hente ord for å lager nye begreper. Skal man bruke norske ord og gjøre om til kvenske, skal man hente fra de finske ordene, skal man hente fra Tornedalen?

Lokale kvenske varianter, sier Sundelin, spiller også inn. Faktisk er det ekstra vanskelig når man skal ha kvenske betegnelser på institusjoner.

– Det er et puslespill, og jeg syns Alta museum har funnet en god løsning. Selv om man altså kunne kommet fram til å bruke andre ord.

Det var museumsdirektør Jan Dølør som offentliggjorde navnet, under markeringen på museet i anledning Kvenfolkets dag.

Full tilslutning

– Stedsnavn, sa Dølør til de oppsiktsvekkende mange frammøtte, utgjør på mange måter en felles kulturell hukommelse.

– Vi har allerede navn på norsk og nordsamisk, og har jobbet en god stund med å få på plass også kvensk navn. Det har blitt behandlet både i styret og representantskapet, og de har gitt full tilslutning både til prosessen og forslaget. Nå håper vi at dette kan være et bidrag til å få kvensk språk synliggjort i prosessen som nå pågår med å fremme kvensk kultur, språk og historie, sa direktøren.

Vi tar med at det var Kvensk språkting med Kvensk institutt som sekretariat som kom fram til navneforslaget.